Meny Lukk

«Luzzu – fiskeren fra Valletta» – Faller i fisk


Det er et ordtak som sier at om man gir noen en fisk, så er de mette i en dag. Dersom man lærer dem å fiske, derimot, da er de mette resten av livet. I Luzzu får vi se at ordtaket ikke helt stemmer overens med virkeligheten. Jesmark er så maltesisk som det er mulig å bli. Han har aldri vært utenfor Malta, og familien hans har fisket i områdene rundt hovedstaden i mange generasjoner i den samme, slitte “luzzuen” – en tradisjonell maltesisk fiskebåt med øyne malt på baugen og sterke farger.

Jesmark får vite at den unge sønnen hans er undervektig. Brått blir det behov for mer penger enn en uheldig fisker har tilgang på til ekstra kaloririk morsmelkerstatning. Luzzu er en historie om en mutt, men desperat far som vil krysse grenser og bryte med tradisjon for å gi sønnen et godt liv.

Det er noen aspekter å like ved Luzzu, men de er ikke egentlig knyttet direkte til produksjonen. Selv uten gjennomtenkt kinematografi vil nok Malta fremstå som en slags eventyrøy. Bilder av havner med fargerike luzzuer er som tatt rett ut av en reisekatalog for Tui eller Ving, og den evige Middelhavsvarmen er til å ta og føle på.

Uheldigvis har filmen lite annet å vise frem.

Historien er usammenhengende og umotivert sammensurium av scener hvor de prøver å få salg av pigghå til å virke som salg av narkotiske stoffer i skumle bakgater. Det legges et grunnlag for en historie om en mann som trosser alt for å redde sønnen sin, men realiteten er at faren er mer opptatt av å krangle med svigermor enn å skaffe penger. De “drastiske” stegene han tar for å tjene penger er så vidt utenfor lovverket, men fremstilles som mafiavirksomhet. Etter hvert forsvinner faren for konsekvenser fullstendig, og historien handler egentlig om en far som ikke gjør spesielt mye mer enn absolutt minimum for sønnen.

Alle karakterer innehar hvert sitt personlighetstrekk i ekte Snehvit-stil; Jesmark er uten tvil “Grumpy”, kompisen hans som prøver å holde ham gående er “Happy” og som seer er du garantert “Sleepy”. Dvergene i Snehvit reddes derimot av god kjemi, noe skuespillerne i Luzzu mangler fullstending. Kanskje det skyldes den usedvanlig stive og forvirrende dialogen eller kanskje det er slapt skuespill. Uansett er det distraherende.

Filmens viktigste bidrag for min del er at jeg har lært både hva en “luzzu” og en pigghå er.

Luzzu - Regissert av Alex Camilleri. Med: Jesmark Scicluna, Michela Farrugia, og David Scicluna. Spilletid: 1 time og 34 minutter. Land: Malta. Aldersgrense: Tillatt for alle. Norgespremiere: 04.03.22. 

Relaterte innlegg