Moebius – Regi: Ki-duk Kim – 1 t. 30 min.
En husmor (Lee Eun-Woo) blir grepet av sjalusi over ektemannens (Cho Jae-Hyun) utroskap med en elskerinne. Ekteparet havner i en slåsskamp med hverandre mens sønnen deres (Seo Young-Joo) ser på. Senere blir både sønnen og husmoren vitne til utroskapen med egne øyne, og samme natt bestemmer hun seg for å ta blodig hevn på ektemannen mens han sover, men han våkner i siste liten og stopper henne. Husmoren drar da til sønnens rom hvor hun lar sin vrede mot mannen ramme sønnen istedenfor.
Det er tydelig at Ki-duk Kim har eksperimentert med regien i Moebius og tatt et interessant valg for hvordan han vil filmen skal fortelle historien i fiksjonsuniverset, fordi det nemlig ikke er en eneste dialog i hele filmen. Det er lydeffekter og musikk, men ingen som sier noe som helst. Alt blir fortalt gjennom kroppsspråk, bevegelseskunst, og følelser, og det får den overraskende bra til. Det er lett å følge med på selve handlingen og hva rollefigurene føler gjennom deres prestasjoner foran kameraet, men selve betydningen av filmen kan kanskje være noe uklar. Den viser tegn til en religiøs undertone, og til denne type melodramafilm var dette valget av Kim ikke helt feil, og gjør det hele til en interessant opplevelse. Det at selve filmen er koreansk betyr ingenting, for ingen snakker uansett.
Denne filmen er kun for publikum med is i magen. Noe så vulgært og ekkelt innhold i film skal man lete lenger etter. Moebius danser tango med det mest ekstreme av det som er tabu. En lidenskapelig dans riktignok, men for dem som ser på vil det kreve mye av et sterkt sinn for å finne det vakkert. Det er ingen tvil om at Moebius gjør sitt ytterst beste for å provosere, og lykkes med det. Man ser og føler smerten rollefigurene viser, og man kjenner man får sympati for dem. Helt til det blir erstattet med forakt.
Som seer blir man slengt til alle kanter følelsesmessig, og det virker nesten som om regissøren ønsker å la sitt publikum sitte igjen med forvirring og et følelsesmessig rot. Akkurat slik som karakterene i filmen. Moebius viser oss vold og sex i merkelige perspektiver, og det kan bli litt for mye i lengden, og virker overdrevet. Dette taper filmen litt på, og fragmenter av meget mørk humor er ikke nok til å gjøre melodramaet mindre overdrevet.
Moebius er en krevende film, og eksperimenterer med filmmediet på en original måte man ikke ofte ser, men for å komme seg gjennom denne filmen kreves det et åpent sinn og sterk toleranse for det vulgære. Kanskje vil du være glad du så denne filmen, men du ser den neppe mer enn én gang.
