Ja. Det står faktisk 4,5 stjerner der. Og da tenker du sikkert: «Men hæ? Nordsjøen?», og det tenkte jeg også da jeg var ferdig med å se denne filmen. Men for første gang i «Haha oi, tenk hvis det skjedde på ordentlig?»-serien, klarte de endelig å fikse det største problemet med de tidligere filmene, de klarte å ikke ha med hun ubrukelige jenta som står og ser på at katastrofen skjer uten å si ifra til de andre. Denne endringen er så forfriskende og nyskapende, og gjør at katastrofen i seg selv får den vekten og trusselen som den fortjener.
Da jeg satt i kinoen var jeg usikker på om jeg hadde sett dette før. Og det hadde jeg på en måte. Deepwater Horizon, med alles favorittskuespiller Mark Wahlberg, er Nordsjøen bare med mer fokus på Mark Wahlberg sine muskler. Begge filmene tar for seg konsekvensene av et massivt oljesøl, bare at Nordsjøen faktisk prioriterer realisme i dramaet sitt.
Filmen starter med at vi blir introdusert til Sofia og Arthur. De arbeider med en slangerobot som skal brukes for å undersøke under vann rundt plattformene, der det er vanskelig for mennesker å befinne seg (fordi mennesker ikke kan å puste under vann). Mannen til Sofia jobber på plattform, og på en av undersøkelsene finner de ut at det er massive gasslekkasjer i området. Etter videre undersøkelser finner de ut at det er et massivt skred som kommer til å finne sted på et område som dekker massevis av plattformer. En av disse plattformene er selvfølgelig den plattformen mannen til Sofia jobber på, og han er selvfølgelig den som velger å melde seg frivillig for å gå ned for å manuelt stenge kranen. Alle disse totale tilfeldighetene gjør at filmens fokus blir en gripende og dramatisk «rescue mission» om å finne og hente tilbake mannen til Sofia. Men dette er faktisk veldig bra. Det er spennende, logikken ser ut til å fungere, og selv om hendelsene er urealistiske så er de plassert mer i virkeligheten enn de tidligere filmene.
Høydepunktet i denne filmen for meg må være hvordan sikkerhetslederen i oljeselskapet William Lie er brutal, ærlig og ekkel, men samtidig har man mye respekt for ham. Det å ofre menneskeliv for å ikke risikere å miste enda flere er en tøff oppgave, men han står stekt gjennom hele hendelsen. Han er det nærmeste filmen kommer en skurk, bortsett fra løs jord, fordi han nekter å bidra og hjelpe Sofia og Arthur med å redde mannen hennes. På tross av dette gjør han alle de valgene han mener må gjøres for å minimere skadene. Dette gjør at han virker som en motkraft som selv mener han gjør alt det rette, noe som oftest blir sett på som de beste «skurkene».
Da jeg så denne filmen ble jeg så redd at jeg nesten solgte begge Equinor-aksjene mine til en samlet verdi av 470 kroner, med en foreløpig urealisert gevinst på nesten 156 kroner (tilsvarende nesten en stor pizza på Pizzabakeren med studentrabatt) i skrekk for at plattformene deres skulle kollapse og resultere i at jeg mister alle pengene mine. Dette gjorde jeg da ikke, siden jeg har Diamond hands, men det var bare så vidt, siden pengesummen er så massiv.
Men ja, nok om det. De fikk det endelig til, de lagde en norsk katastrofefilm som faktisk har en logisk fortelling og interessante karakterer. Du burde se den. Den er ikke en vakker kunstfilm, men det er absolutt en film. Hva mer kan man ønske seg? Den leverer på ødeleggelses-fetisjen som Norge er så glad i, samtidig som den takler noe samfunnsrelevant. Det er ikke den beste filmen noen gang, men den får til nøyaktig det den prøver på, og da fortjener den de stjernene.
"Nordsjøen" regissert av John Andreas Andersen. Spilletid: 1 timer og 45 minutter. Land: Norge. Aldersgrense: 12 år.
