Captain Phillips – Regi: Paul Greengrass – Sony Pictures Entertainment / Columbia Pictures / Trigger Street – 2 t. 13 min.
Mannen bak United 93 kommer nå med en ny kapringsfilm, denne gangen lagt til sjøs.
Richard Phillips (Tom Hanks) er kaptein på det amerikanske konteinerskipet Maersk Alabama, som frakter mat til afrikanske u-land. Phillips er klar over risikoen Afrikas horn innebærer, og hans verste mareritt blir en realitet når skipet blir kapret av pirater. Men det er ikke kaptein sorte-Bill med lapp over øyet og sabel som dukker opp, kaprerne består av fire radmagre somaliere med singlet og automatvåpen. Kapringen går ikke som planlagt og lederen for piratene, Muse (Barkhad Abdi), velger å kidnappe Phillips i håp om å få utlevert løsepenger for han.
Filmen er basert på biografien til Richard Phillips, og det merkes godt at det er ekte hendelser som skildres. Filmen har et realistisk preg, godt hjulpet med bruk av håndholdt kamera og frenetisk klipping – en teknikk Paul Greengrass tidligere har gjort til sitt varemerke. Henry Jackmans musikk henger som et bakteppe for handlingen, og bidrar til å øke spenningsnivået, men kan bli i overkant insisterende til tider.
Tom Hanks gjør en fin figur som kapteinen, og spiller ham med en blanding av sindighet og underliggende redsel. Piratene er i begynnelsen av filmen noe demonisk skildret. De er ustabile og aggressive, og er villig til å ta liv for å nå sitt mål. Denne skildringen gjør at du hele tiden er på vakt, skipets besetning kan bli henrettet når som helst.
Filmen tar ikke et politisk ståsted. Den betente situasjonen i øst-Afrika blir ikke problematisert, ved unntak i en bi-replikk fra Muse, om at vesten har tatt all fisken og at somaliske fiskere blir tvunget til å bedrive sjørøvervirksomhet for å livnære seg. Det er heller ikke filmens oppgave å ta opp disse temaene, den skal skildre en sann historie om en kaptein som prøver å overleve en gisselsituasjon, og ut fra dette premisset fungerer filmen bra.
Mitt største ankepunkt mot filmen er at den ikke bevarer spenningen like godt hele veien. På tross av en god prestasjon fra Hanks, kommer vi ikke godt nok inn på figuren hans. Grunnen til at United 93 fungerte så bra var at det stod så mye på spill, den samme følelsen sitter jeg ikke igjen med her. På tross av dette, så stiger spenningen betraktelig på slutten, og hvis du har lyst til å tilbringe to timer i en realistisk skildret gisselsituasjon, er dette filmen for deg.
