Det hele starter ved en postkasse et sted i Oslo på 17. mai. Philip (Anders Danielsen Lie) og Erik (Espen Klouman Høiner) skal sende manuskriptene til romanene de har jobbet med inn til et forlag. Erik får ikke utgitt boken sin, men det får Philip. Boken slår virkelig gjennom, noe som fører til en voldsom depresjon hos Philip. Etter behandlingen prøver Philip å komme seg tilbake til sitt gamle livt. Han ønsker spesielt og reparere forholdet til sin ekskjæreste, Kari. Samtidig prøver Erik å få Philip til å skrive en ny bok, samtidig som han prøver å få fart på sin egen forfatterkarriere.
Reprise er Joachim Triers debut film, og det merkes. Ikke at det nødvendigvis er noe negativt; filmen er veldig bra for å være en debut – defintnvt en av de sterkeste jeg har sett. Med mangel på erfaring kommer også en del usikkerhet. En usikkerhet på hva som faktisk funker. Stilmessig er Reprise veldig eksperimentell. Til tider kan den neste virke som om Trier bare har prøvd seg frem for å se hva som funker. Dette gjør filmen mer løssluppen; for meg så funker det, men jeg kan se at dette ikke funker for alle. Stødigheten og selvsikkerheten man kan se i Triers senere filmer, Oslo, 31. august og Louder Than Bombs er ikke helt der.
Det mest interessante aspektet med Reprise er fortellersturktueren. Helt i starten av filmen for vi presentert en historie om hva som skjer etter at Philip og Erik har fått gitt ut bøkene sine. Dette er fortalt med en fortellerstemme som ikke helt greier å bestemme seg for hva som egentlig skjedde, altså, han ombestemmer seg underveis som han forteller; nesten som en forfatter som skal skrive en bok. Lignende grep gjøres flere ganger gjennom filmen, og dette passer også godt inn i Philip sin persona, ofte presenteres dette som hvordan han ser situasjonene, eller hvordan han ønsker at scener skulle utspille seg.
Som i Oslo, 31. august så briljerer Anders Danielsen Lie. Også her spiller han en litt ødelagt stakkar med veldig dyptsittende problemer på en svært overbevisende måte. Espen Klouman Høiner gjør også en veldig god jobb. Resten av rollebesetningen er ikke noe spesiel, de aller fleste gjør en overbevisende jobb, men ved et par anledninger så har jeg litt problemer med å tro på karakterene. Noe som jeg opplever i de aller fleste norske filmer.
Det største problemet til Reprise er at den til tider kan føles litt tom, noe som er typisk for en debutfilm; Tarantino hadde samme problemet med Reservoir Dogs og Paul Thomas Anderson hadde samme problemet med Hard Eight, bare for å nevne noen. Et stort problem er det ikke, og et lekent og snertent filmspråk hjelper veldig på. Men filmen burde fortsatt vært litt kortere.
Til tross for sine små problemer er Reprise en svært interessant debutfilm, og en av tidens beste norske filmer, fra kanskje får tids beste norske regissør. Det er mange interessante idéer, både stilmessig og fortellermessig.
Reprise – Regissert av Joachim Trier; skrevet av Eskil Vogt og Joachim Trier; med Anders Danielsen Lie, Espen Klouman Høiner, Viktoria Winge og Odd Magnus Williamson.
Spilletid: 1 t. 45 m. Land: Norge. År: 2006.
