62. Marokko – «Ali Zaoua»

Et TV-team filmer en gjeng med gategutter. Ali står fremst av alle og forteller skrøner. Kameramannen zoomer inn på han og det klippes til nedslitte bygninger i et havneområde i Casablanca. To gutter spiller fotball med en hermetikkboks og Ali forteller en venn at han vil bli en matros. Plutselig dukker en stor gjeng med gutter dukker opp, alle med steiner i hendene. Ali blir truffet i hodet og dør.

Slik åpner den gripende filmen Ali Zaoua, en fortelling om barn som lever det harde liv på bunnen av samfunnet. Prostitusjon, stjeling, gjengdannelser og sniffing av lim er hverdagen for de fire guttene vi følger, som sammen har som mål å sette opp en begravelse for deres nylige avdødde venn, Ali. Dette er uvanlig, farlig og ikke minst kostbart å få til for en gjeng gategutter. Gjennom filmen blir de gang på gang satt på prøvelser for å få dette til. Skuespillet av det som nesten utelukkende er barn er nøye regissert og tett knyttet til miljøet vi ser – dette skaper en troverdig verden som hjulpet av et godt manus engasjerer.

Lite er lagt opp til tilfeldighetene på valg av motiv og stadig vekk blir detaljer som ble introdusert tidlig i filmen brakt tilbake på kreative måter. En molo som blir filmet fra et helikopter flere ganger forandrer tematikk, det samme kan vi si om oversiktsbildene av to høye skyskrapere og nærbilder av en kassettspiller (og mye mer). Særlig er måten alt som er blitt introdusert—fra slike små men viktige detaljer til store mer melodramatiske manuspoeng—nøstet sammen på en henrivende måte i sluttsekvensen som, uten for å spolere for meget, fikk denne godt voksne mannen til å grine.

Ali Zaoua føyer seg inn blant mange andre nord-afrikanske filmer i sin visuelle dialog med seeren om alvorlige samfunnsproblemer. Når det er sagt er dette en film som i hovedsak fokuserer på å fortelle en noe annerledes historie, fremfor å ha et politisk standpunkt. Det er i høyeste grad en sentimental film, men det fungerer, mye takket være en trygg regissør som tydelig hadde dette prosjektet som sitt hjertebarn. Det føles ekte og uten pretensjoner om å bli snappet opp av Oscarmonsteret.  Det overrasker meg likevel noe at denne filmen aldri ble blant finalistene for Oscar for beste utenlandske film, for denne lille diamanten av en afrikansk film kunne appelert til mange.


Ali Zaoua – Regissert av Nabil Ayouch; skrevet av Nabil Ayouch og Nathalie Saugeon.
Spilletid: 1 t. 30 m. Land: Marokko. År: 2000