78. Ukraina – Paradjanov

Lite visste jeg om den spesielle karen Sergej Paradjanov før jeg anskaffet meg Stephen Schneiders 1001 filmer du må se før du dør for litt over 10 år siden. Denne regissøren stod nemlig oppført med et par filmer på denne lista. For fire år siden så jeg de to filmene han er mest kjent for: Shadows of Forgotten Ancestors (1965) og The Color of the Pomegranates (1968). På samme tid da jeg oppdaget disse filmene, samarbeidet to regissører (en fra Armenia og en fra Ukraina) for å fortelle historien om den eksentriske regissøren gjennom en biopic. Resultatet ble Paradjanov.

Vi blir kastet til slutten av 1950-tallet. Sergej Paradjanov lever sammen med sin kone og har fått godkjenning til å starte produksjonen av hans spillefilm Shadows of Forgotten Ancestors. Filmen blir nokså kontroversiell for sin rare utforming, men Paradjanov begynner å få internasjonal anerkjennelse. Han kommuniserte på en helt unik og kunstnerisk måte. De sovjetiske myndighetene er ikke på samme bølgelengde som den bisarre filmskaperen og ting går så langt at han havner i fengsel.

Filmskaperens verk har gitt filmkritikerne noe å tygge på. Med sine intrikate kamerabevegelser og meget poetiske bildebruk, blir dette gjenskapt i denne biografifilmen. Med både bisarre og fargerike drømmesekvenser samt litt stop-motion, får vi et innblikk i alt som rører seg i hodet til Paradjanov. Verden rundt ham er like fargerikt, med sekvenser i flere øst-europeiske land som gir et fantastisk levende galleri av bilder, som spenner fra slutten av 50-tallet til midten av 80-tallet. Landsbyene og storbyene blir fremstilt med et godt øye for kinematografi.

Noen ganger så fungerer ikke historiske hendelser inn i en dramaturgi. Livet følger (dessverre) ikke Hollywood-modellen, så et ønske om å bli en engasjerende film, så må man følge andre linjer. Dette verket gir et dypt fokus på Sergej Paradjanov som både filmskaper, men mest av alt som en isolert mann som ønsker å gjøre noe verdifullt her i verden. Det hjelper også at filmens regissør, Sergej Avedikian, også spiller tittelrollen. Men det er rett og slett ikke nok. Interessen faller like fort som filmen er i sin andre halvdel, og du skulle ønske du fikk et enda bedre innblikk i all politikken som skjedde rundt denne kunstneren. Dette blir glattet fort over, samt alt som skjer med hans familie og venner.

Filmen var Ukrainas bidrag til Oscar-utdelingen og det skjønner jeg godt. En biopic om en filmskaper hadde absolutt vært i deres gate. Dette er tross alt en mann som ønsket å portrettere Ukrainas sjel gjennom filmskapingen hans, og dette er en film som ønsker å portrettere Paradjanovs sjel. Den blir til syvende og sist en god biopic om en enda bedre filmskaper.


Paradjanov – Regissert av Sergej Avedikian & Oleva Fetisova; skrevet av Oleva Fetisova, med Sergej Avedikian, Yuliya Peresild, Zaza Kashybadze, Karen Badalov. Spilletid: 1 t. 35 m. Land: Ukraina. Premiere: 12. september 2013 (Ukraina)