Stor suksess med “Rutete ninja” (2018) som etterfølger av “Terkel i knipe” (2004), begge av Anders Matthesen, har resultert i enda en oppfølger til førstnevnte; “Rutete ninja 2”. En filmserie kjent for rappkjefta, drøye karakterer og aktuelle fortellinger pakket i mørk humor og fargerik natur, leverer ikke tredje installasjon på samme høyde som tidligere produksjoner. Mangel på overraskelsen og ureddhet blir lagt merke til, og balansen mellom leken og tung tematikk er ikke tilstede – Matthesen er heller ikke lenger på kanten.
Filip Eberfrø (Tobias Santelmann) slipper ut av fengsel i Thailand grunnet mangel på bevis. Filmen starter rett etter originalens slutt, og Asgeir (Jon Sindre Fjelllvang) og RN (rutete ninja, Martin Beyer-Olsen) returnerer for å få satt Eberfrø i boksen for barnearbeidet han er ansvarlig for. Derfor får Asgeir familien med på ferie til “veganer-paradiset”, og skal gå gjennom akkurat samme problem som i eneren. Selv om de problematiske tilstandene som eksisterte i Rutete ninja fortsatt er i live i filmen, er ikke samfunnsproblemene noe som tar opp mye spilletid i denne. Heller er det familietilstandene på ferie og skattejakten på skurken som er i fokus, og ikke smarte måter å kritisere samfunnet gjennom humor og barnekarakterer.
Samtidig presenterer ikke Rutete ninja 2 noen nye problemer enn de som allerede fantes i Rutete ninja. Hele filmen fremstår ikke som noe mer enn en oppdatering på hvordan Asgeir og familien har det. Den blir kjedeligere og heller bare påfyll når det ikke er noe nytt å følge med på eller stille spørsmål til. Filmen følger den velkjente oppskriften på å levere en oppfølger som gi seer et innblikk i en karakters liv uten å ellers by på noe nytt.
Det er umulig å omtale filmen ut å legge lys på originalen. Endring i dubbere og handling; sammenlignet med originalen, rekker ikke Rutete ninja 2. Humoren er vagere, ikke like rappkjefta karakterer, og kicket i kommentarene savnes. Mye av dette ligger nok i manus, og ikke bare stemmene til karakterene, da det drøye ikke brukes til å formidle en problematisk verden, men heller vitse og krenke litt her og der. Da språkbruken utvikles til en systematisk rekke, og heller ikke brukes til å humorisere en ellers tragisk situasjon, treffer ikke kommentarene på samme level som de kunne. Rutete ninja 2 er i bunn og grunn bare ikke like morsom.
Jeg syns ikke at overgangen mellom Herman Flesvig og Martin Beyer Olsen fungerer så bra. Det er forståelig at endringen i stemmer mellom serien skal være et konsept, men det fungerer dårlig når det er samme karakter som tolkes av to ulike. Overgangen mellom Aksel Hennie i Terkel i knipe og Flesvig i Rutete ninja er glattere sammenlignet med overgangen mellom de to ulike stemmene til RN . Overgangen blir humpete i og med at man er kjent med en annen fra før. Jeg sammenlignet stemme hele veien, og savnet Flesvigs kjappe og komiske tolkning av rollen. Beyer-Olsen gjør en god jobb likevel, men forskjellen er tydelig, og den kvikke tonen til RN blir ikke like tydelig her.
Rutete ninja 2 er en grei oppfølger til Asgeirs liv i Rutete ninja, men er ingen spenningsbombe og heller ingen konkurrent mot sine tidligere filmer. Den ligger som et ok tredjenummer, og latter får en her og der. Det er absolutt en komisk film, i lys av filmserien den lever i, og den er gøy. Men vanskelig å beskrive den på en annen måte.
Rutete ninja 2. 2021. Regissert av Anders Matthesen og Thorbjørn Christoffersen. Med: Jon Sindre Fjellvang, Martin Beyer-Olsen, Christian Mikkelsen, Fridtjof Josefsen og Tobias Santelmann. Spilletid: 1 time og 26 minutter. På kino: 13.05.22
