OBS! Denne anmeldelsen inneholder spoilere for Skyfall.
I 2006 fikk vi etter 20 filmer proppet med halvnakne damer, oneliners og sinnssyke plot om verdensdominans, Casino Royale, en mørkere og mer personlig film, for karakteren vi alle kjenner og elsker. Ikke bare var det første filmen til Daniel Craig, men også en ny start for serien. Vi har nå i tre filmer – for første gang i Bond-serien – fått se filmer med sammenhengende historie, og Spectre fungerer både som en slutt på en era, og begynnelsen på en ny.
Bond-serien er kjent for sine intense åpningsscener, og disse har bare blitt bedre og bedre som serien går. I denne filmen åpner vi i Mexico, under “Dia de muertos” (De dødes dag), og vi blir servert en stor del av åpningssekvensen i det som virker som et enkelt uavbrutt skudd. Det er definitivt en av seriens beste anslag. Filmen er ryktet til å ha et budsjett på nesten 300 millioner dollar, og man ser virkelig at pengene har gått til bruk i filmen. Makan til eksplosjoner og ødeleggelse er definitivt på linje med noe man får sett i en Michael Bay film.
Vi vet allerede at Craig gjør en usedvanlig Bond, og både Ralph Fiennes og Ben Whishaw gjør gode roller som M og Q. Lea Seydoux, gjør også en grei rolle som Bond-jente, men hun kommer nok ikke til å gå ned som enda en Vesper Lynd. Den de fleste nok har gledet seg til å se, er Christoph Waltz, som den fryktede lederen av Spectre. Men overraskende nok, er han nok en av de svakeste karakterene i filmen. Noe som virkelig er synd, da jeg vet at han virkelig har det som skal til for å være en fantastisk badguy. Her skylder jeg rett og slett bare på manuset.
Etter Ms død i Skyfall, tar Mallory (Ralph Fiennes) over som sjef over 007-programmet og Bond, fortsatt opphengt i døden av sin gamle mentor, tar opp jobben med å følge etter spor av organisasjonen som står bak hennes død. Bond finner raskt ut at dette er mer enn bare en liten gjeng, og følger sporene, bare for å finne ut at dette går mye dypere enn tidligere tenkt. Sjefen for Spectre, Franz Oberhauser (Christoph Waltz) holder kontroll over en internasjonal organisasjon, med tråder over hele verden, og Bond gjør det raskt hans oppdrag å sette en stopper for det. På veien så møter han flere nye ansikt, inkludert den nye Bond-piken Madeleine (Lea Seydoux). Jeg holder bevisst igjen informasjon, da jo mindre man vet på veien inn i salen, jo bedre.
Daniel Craigs Bond-filmer har fått en del blandede reaksjoner, hvor mange savner den gamle “Cheesye” stilen filmene ble kjent for, og denne filmen vender mer tilbake til dette enn de tidligere tre. Det lurer en del oneliners, og det virker som serien har fått tilbake humoren sin – på godt eller vondt – men fortsatt beholder råheten millenniets Bond er kjent for.
Men det mest ettertraktede i Spectre har vert en konklusjon på de mange løse trådene de tidligere filmene har lagt igjen. Etter talløse referanser til en ukjent organisasjon, er det godt å endelig få bekreftet mistankene om at Spectre fra de tidligere filmene, endelig er inne i bildet igjen. Man får vink til alle de tidligere filmene, og det er tydelig at dette er ment som et avsluttende kapittel på en sterk quadrilogi. Dette betyr ikke at denne (som de fleste andre Bond-filmer) ikke kan sees for seg selv, men om du skal få den fullstendige opplevelsen, anbefales det virkelig å pusse litt opp på kunnskapene.
Det som kan trekkes ned på, er at filmen er en smule for lang. Jeg vet ikke helt hva det er for mye av, men på 144 minutter, kan det bli litt i det lengste laget. Men selv om tiden kan virke skremmende, så er det alltid noe som skjer. Det er sjeldent et stille øyeblikk. Om det ikke er en actionscene, så er det nydelige omgivelser, eller viktige elementer for historien. Filmen klarer det mange actionfilmer ikke gjør: å lage noe som er ekstremt underholdende, men samtidig veldig bra.
Men dette er ikke bare avslutningen på et kapittel, det er også begynnelsen på noe nytt. Og jeg kan garantere at det er mange år før Bond faller om. Det vi har å se frem til er en ny era av Bond. En era som trolig vil gå mer tilbake til de originale røttene. Forhåpentligvis med litt mindre sjåvinisme og overdrivelser. Om det blir med mer Craig, eller Idris Elba, kan man ikke gi svar på enda. Og som slutteksten på de 23 første, får man god beskjed. James Bond will return…
Spectre – Regissert av Sam Mendes; skrevet av John Logan, Neal Purvis og Robert Wade; med Daniel Craig, Lea Seydoux, Christoph Waltz, Ralph Fiennes, Ben Whishaw.
Spilletid: 2 t. 24 m. Land: Storbritannia/USA. Premiere: 30. oktober 2015. Aldersgrense: 15 år.
