At kinoene er stengt under påsken i store deler av Norge er kanskje ikke så ille. Det er fortsatt mulighet til å sette seg ned i stua og gjenoppleve den beste animerte bie filmen noensinne.
Barry Bee Benson (Jerry Seinfeld – Biefilmen) er en alminnelig bie, men med et ønske for mer. Han har nettopp fullført bachelorgraden hans i honning når han med uhell befinner seg utenfor bikuben sin. Her møter han blomsten i sitt liv, Vanessa Bloome (Renee Zellweger – Biefilmen, Stor Ståhai). Etter kort tid har den spesielle bien pollinert den hyggelige damen, med ideer om rettferdighet. Det er dermed opp til de to elskerne å befri slaver, og gi makten tilbake til biefolket.
Som alle vet er denne filmen en av filmene noensinne. Fra første minutt blir du dratt inn i filmens sjarm og vimse. Jerry Seinfeld spiller en bie perfekt, og det er ingen overraskelse at han også produserte dette verket. En annen karakter som fortjener ros er Ken (Joe Swanson – Biefilmen). Reisen hans fra en chad med kone, til en person som blir cucket av en bie er inspirerende. Han er en humoristisk karakter, og det er trolig umulig å høre en eneste bit av dialog fra denne filmen, hvis du ser den i en kinosal med mer enn null personer.
I motsetning til ukomfortable filmer som Scoob, følger ikke Biefilmen trender. Filmen er istedenfor en trendsetter. De fleste vet nå at en Bie har evnen til å fly, men ikke mange fattet aerodynamikken bak dette før 2007. Filmen har blitt sitert i populære medier minst én gang. Det er viktig å påpeke at verken Pixar eller Dreamworks har returnert til insektfilmer etter lanseringen av Jerry Seinfeld sin film. Dette er fordi vi vet at insektfilmer kunne rett og slett ikke toppes etter biefilmen. Det nærmeste vi har kommet er Ghibli sin The secret world of Arrietty, men den tjente mye mindre enn Biefilmen, noe som betyr at den er eksponentielt dårligere.
På mange måter er arbeidet til en kritiker enkelt. Vi risikerer veldig lite, men likevel har vi en stilling over de som tilbyr sitt arbeid og selv, etter vår vurdering. Vi trives med negativ kritikk, som er morsom å skrive og å lese. Men den bitre sannheten vi kritikere må møte, er at i det store skjemaet for ting er det gjennomsnittlige søppelet sannsynligvis mer meningsfullt enn vår kritikk. Men det er tider når en kritiker virkelig risikerer noe, og det er i oppdagelsen og forsvaret av det nye. Verden er ofte uvennlig for nye talenter, nye kreasjoner. Det nye trenger venner. I går kveld opplevde jeg noe nytt: en ekstraordinært film om en bie som forelsker seg i en gift dame. Å si at både filmen og dets produsent har utfordret mine forestillinger om fin filmskaping er en grov underdrivelse. De har rystet meg til kjernen. Tidligere har jeg ikke lagt skjul på min forakt for Barry Bee Benson sitt berømte motto, “You like Jazz?.” Men først nå forstår jeg virkelig hva han mente. Ikke alle kan bli en stor kunstner; men en flott artist kan komme fra hvor som helst. Det er vanskelig å forestille seg mer ydmyke opprinnelser enn de av det geni som nå lager vampire weekend musikkvideoer, som etter denne kritikerens mening ikke er noe mindre enn den fineste produsenten i verden. Jeg kommer snart tilbake til Biefilmen, sulten på mer.
Regi: Simon J. Smith, Steve Hickner. Norgespremiere: 26.12.2007, du er for sent ute. Spilletid: 1t 31m. Tillat for alle.
