Med hennes første spillefilm har regissør, Alice Dioup, skapt en rettsakdrama-kunstfilm som tar opp temaet om kvinnen og morsrollen. Faktisk er filmen basert på den franske rettsaken fra 2016 som Dioup selv møtte frem på i saken mot Fabienne Kabou. Man skal kanskje ikke se helt bort ifra at hovedkarakteren for filmen er basert på regissøren selv heller.
I Saint Omer følger vi forfatteren Rama (Kayije Kagame), som deltar i rettsaken mot Laurence Coly (Guslagie Malanda). Siktede tilstår mordet på sitt 15 måneder gamle barn, etter å ha lagt henne fra seg i vannkanten i stigende tidevann. Underveis i rettsaken, som undersøker spørsmålet om hvorfor, løser det seg opp i Ramas egne bekymringer og plager rundt hennes egen oppvekst, familieliv og rundt å selv skulle bli mor.
På universitet fikk jeg en gang tilbakemeldingen «godkjent, under en viss tvil», og jammen passet denne dommen godt for denne filmen. Dette er nemlig en film som presenterer den mørke siden ved å bli en mor, både i tiden før og etter fødsel. For det er ikke så enkelt som å føde og bare finne glede i at man har proppet ut en «gave fra naturen». For noen er det vanskelig å kjenne en tilknytning eller kjærlighet for sitt eget barn, som for andre kan virke som en skrekkelig og avskyelig sannhet. Et tema som dette er uhyre interessant og sterkt underrepresentert i film. Denne filmens eneste problem er bare presenterer temaet, uten å virkelig grave eller utforske noe som helst.
På en annen side er dette grepet om å holde tilbake ganske effektivt, som sett gjennom øynene til vår hovedkarakter, at man aldri helt får forstå kvinnen på tiltalebenken. I likhet med Rama er vi bare tilskuere, og vi vet ingenting mer enn vi blir fortalt av Laurence og vitnene. Det er en vanskelig oppgave for både salen og oss som tilskuere av filmen, å prøve og ikke bli revet med når Laurence forteller sin vonde historie. Hele tiden blir man kastet mellom forakt og medfølelse for hennes handlinger. Store deler av filmen utfolder seg inne i rettsalen, som ikke er den største arenaen for en skuespiller å bruke hele kroppen sin på. Dette er en utfordring imot som Kagame og Malanda tok med strak arm. Begge to har ansikt man ikke kan ta øynene bort i fra. Blikk, øyenbryn og munn taler musestille, men samtidig kjempehøyt!
Dette rettssak-dramaet er ikke fylt med testosteron og store ord slik man er vant til. Det er ømt, og det er mystisk. Som tilskuer vil jeg til og med påstå at du kan anse deg selv som en av jurymedlemmene og selv vurdere ditt standpunkt.
Saint Omer: Regi av Alice Dioup. 2022, 2 timer og 2 minutter. Premiere 10.03.23. Med: Kayije Kagame, Guslagie Malanda og Valérie Dréville
