Meny Lukk

“Mor og sønn” – Familierelasjoner i langsomt tempo


Ingen eier dem, og å gråte kan de gjøre inni seg. Som både den franske og engelske tittelen tilsier, er dette en film om familierelasjoner og hvordan familiemedlemmer påvirker hverandre. Regissør Léonor Serraille vil med dette sende oss gjennom flere livsløp med mange emosjonelle vendepunkter. Klarer hun det?

Filmen består av tre kapitler som handler om hovedkarakterene Rose (Annabelle Lengronne), Jean (Sidy Fofana) og Ernest (Milan Doucansi). De tre utgjør en liten familie som har reist fra Elfenbenskysten til Frankrike. I Paris blir det ikke så enkelt å etablere seg som moren i familien, Rose, trodde, og balansen mellom å være mor og menneske kan være vanskelig å opprettholde.

Det er lett å tenke at en film som blir beskrevet av andre kanaler som et “gripende familieportrett” blir uhyre svulstig og overdramatisk, men “Mor og sønn” er i stikk motsatt ende av skalaen. Dette er en visuelt tilfredsstillende og nesten litt nostalgisk film som forsøker å formidle budskapet sitt med annet enn lange monologer og overopphetede diskusjoner. En kan sette pris på forsøket, men resultatet er en nokså lang og kjedelig affære. Dette er en film som bare går og går inntil det kommer et fryktelig langt tidshopp som ikke passer så godt inn i filmens rytme. Jeg har ingenting imot langsomme og realistiske filmer, så lenge de har nok budskap eller spenning for å gjøre meg emosjonelt engasjert. Det er dette som mangler i Mor og sønn.

Karakterene i filmen er på en annen side veldig tiltalende og unike, spesielt Rose. Livet hennes preges av fest og menn som blandes inn med fine øyeblikk med sønnene. Den interessante vrien Serraille har å komme med er om disse fine øyeblikkene vil veie opp for hennes eskapader. Filmen vil få oss til å skjønne valgene Rose tar og deretter hvordan mor påvirker sønn, og sønn påvirker bror. Det ville vært mye mer engasjerende å se disse delene utspille seg tydeligere over litt kortere spilletid.

Dette er en film jeg vurderte å se på kosmorama, men jeg er glad jeg valgte noe mindre langdrygt og mer fengslende. Mor og sønn drives av formidabelt skuespill, spesielt fra Rose og 19-år gamle Jean (Stéphane Bak), men filmen prøver å ta for seg for mye i altfor langsomt tempo. Serraille sier noe fint om familierelasjoner og erfaringer man skaper seg når man reiser til et nytt land, men av og til er det lov å si at noe rett og slett er kjedelig.

"Un petit frère" regissert av Léonor Serraille. Med:  Annabelle Lengronne, Stéphan Bak, Kenzo Sambin, Ahmed Sylla. Spilletid: 1 time og 56 minutter. Land: Frankrike. Aldersgrense: 6 år. På kino: 05. mai. 

Relaterte innlegg