Kosmorama: «Happyend» – Om vennskap og hva som er viktig

Yuta og Kou er bestevenner og klassekamerater. En dag bestemmer de seg for å ha det litt gøy på rektorens bekostning – en spøk som senere får konsekvenser ikke bare for dem, men for hele skolen. Happyend er regissør Neo Soras spillefilmdebut og vises på Kosmorama som en del av serien «New Directors». For å få en plass i denne kategorien må regissørene vise at de har noe ekstra som historiefortellere og/eller filmskapere – noe Soras absolutt viser med denne filmen. Filmens handling foregår i Japan i en nær fremtid, hvor teknologien har fått en enda mer sentral rolle i samfunnet, og jordskjelvvarsler har blitt en vanlig, men urovekkende del av hverdagen. Med denne filmen har Sora klart å lage en smart og engasjerende historie om mellommenneskelige relasjoner og samfunnets potensielle utfordringer, samtidig som den adresserer en mulig dystopisk fremtid. Midt oppi alt finner vi flere humoristiske øyeblikk som bidrar til å løfte stemningen og gir en fin balanse til filmens ellers seriøse temaer. Filmen prøver å formidle mye om viktige temaer, og til tider skulle jeg ønske de hadde gått mer i dybden på enkelte av dem, ettersom filmen har mye interessant å si. Den får ikke alltid tid til å utforske disse temaene grundig, ettersom det er mye som skal tas opp, men ellers er den både engasjerende og tankevekkende. Filmens kinematografi er estetisk vakker og er med på å skildre Japan som en rolig, ren og harmonisk by, noe som skiller seg fra den typiske fremstillingen av japanske storbyer i film – ofte fulle av blinkende neonskilt, travle gater og kaotisk energi. Her får vi i stedet en mer dempet og fredelig atmosfære som gir byen en nesten drømmende kvalitet, noe som står i kontrast til den stille uroen jordskjelvtrusselen bringer med seg. I likhet med hvordan filmens ulike temaer smelter sammen, er musikken også en god blanding som bidrar til å styrke filmens stemning. En sammensetning av klassisk musikk med strykere og piano, sammen med synth og techno, er med på å forsterke de emosjonelle øyeblikkene og gir filmen en moderne tone. Sora har klart å skape en nyskapende og viktig film som jeg tror mange vil sette pris på, enten for den hjertevarmende vennskapshistorien og coming-of-age-fortellingen om samhold, eller for det den prøver å si om den politiske tilstanden i verden. Happyend er en svært imponerende spillefilmdebut, og jeg ser frem til å se hva mer Sora har å by på i fremtiden. «Happyend» regissert av Neo Sora. Med: Hayato Kurihara og Yukito Hidaka. Spilletid: 1 timer og 53 minutter. Land: Japan. Aldergrense: 9 år.
«Ski»- Fame vs. Lykke

«Ski»- Dokumentaren som følger Nikolai og Vegard som skal på fire dager, uten stopp, stå på ski over 27 fjell i Nord-Norge
«Min bestemors millioner» – En imponerende og sjarmerende debut

Om å være med de eldre til man ikke lenger plages av lukten.
“A Real Pain“ – Karisma, humor og smerte i skjønn harmoni

Jesse Eisenberg og Kieran Culkin som kaotiske fettere er en ypperlig kombinasjon.
“Nosferatu”- Orloks hevn og den ekspresjonistiske arven

Robert Eggers skaper sin versjon av den klassiske skrekk-fortellingen!
«Strange Darling» – misantropi eller misogyni?

Denne anmeldelsen diskuterer filmens innhold og røper derfor sentrale elementer.
«Det lille spøkelse, Laban»- En fargerik film for de minste

Laban, verdens snilleste spøkelset, er en film for de aller minste tar oss med til slottet Godmorgensol og gir oss seks små søte fortellinger presset inn på en 45 minutters film.
«Supernisssen» – Julemagi for skjermgenerasjonen

Er julemagien gått ut på dato?
«Red One» – En julefilm man mister julestemning av

Klarer hollywoodstjernene å ringe inn årets jul? Ikke helt.
«Tre menn til Vilma» – En lunken juleklisjé!

Nok en julefilm som treffer noen noter, men bommer på melodien.