Det Finnes Ingen Djevel takler dødsstraff i Iran ved å utforske dramatikken rundt livet til de som må ‘trekke i spaken’. Det aspektet ved dødsstraff er et som sjeldent huskes i diskusjoner rundt moral og etikk. Fire ulike historier stilles fram i lyset, hvor livene til individene som faktisk må utføre henrettelsen.
Det virker som om filmskaperen stiller seg kritisk til dødsstraffen som system. Ikke nødvendigvis på grunn av henrettelsen av de kriminelle, men hvordan det er et samfunnsproblem å få uskyldige mennesker til å henrette noen. De aller fleste mennesker vil si at de aldri ville kunne drepe noen, uansett om de er dømt for narkotikasmugling, eller utroskap (som er straffbart med døden i Iran). Så hvordan får man vanlige mennesker til å drepe et annet individ?
Filmskaperen utforsker hvordan det autoritære styresettet til Iran klarer å få store deler av befolkningen til å godta gjennomføringen av grusomme handlinger mot andre mennesker.
I filmen følger vi fire ulike mennesker med fire ulike motivasjoner. En av de er en vanlig familiefar som trenger ekstra inntekt og henretter kriminelle som en slags natt-ekstrajobb og virker ikke som han tar seg så nær av handlingene. En annen tjenestegjør i hæren, noe som er obligatorisk i å tjenestegjøre i to år for alle Iranske menn – og hvis man nekter så får man ikke pass, og kan ikke forlate landet eller jobbe, og henrettelse er en av hans arbeidsoppgaver. En annen militærmann utfører henrettelser som en måte å få tre dagers permisjon, så han kan besøke kjæresten sin.
Det ville vært feil å si at filmen ikke takler den moralske delen ved dødsstraff, men den er definitivt mer fokusert på det mer praktiske rundt livene til de som ansvaret å utføre dødsstraffen havner på. Hva hvis Iran hadde hatt samme filosofi som Ned Stark? «He who passes the sentence should must swing the sword» – da hadde vi kanskje ikke tallene vært like høye.
Rent teknisk og estetisk er filmen veldig vakker og rolig. De viser Irans vakre landskaper for så å bryte det idylliske med kontrasten av den harde realiteten.
Hvem bør egentlig ansvaret ligge på når det er snakk om en dødsstraff? Hvis den Amerikanske psykologen Milgram sine sosialpsykologi eksperimenter fra 60-tallet har lært oss noe som helst; så er det at vanlige menneskers lydighet ovenfor en autoritetsperson er større enn både sin egen frie vilje og samvittighet. Man kan altså gjennomgå forferdelige handlinger som å ta et annet menneskes liv, så lenge man tror at ‘ansvaret’ ligger på en autoritet.
Filmen utforsker enkeltmenneskers valgfrihet og samvittighet – og eventuelt opprør mot en autoritet. Det gjøres ved å følge på bakkenivå de ulike menneskene som må utføre de forskjellige henrettelsene og hvordan de takler eller ikke takler det.
Det finnes ingen djevel – Regi og manus av Mohammad Rasoulof; med Ehsan Mirhosseini, Shaghayegh Shourian, Mohammad Seddighimehr, Baran Rasoulof og flere. Land: IRAN. Norgespremiere 30.04.2021
