Elskling er en film utforsker det å være voksen, og de følelsene man kan oppdage at man har, når det er for seint. Maria (Helga Guren) er en tobarnsmor nylig ut av en skilsmisse, som prøver få livet på plass igjen. På en fest forelsker hun seg i Sigmund (Oddgeir Thune), og hun har bestemt seg før de faktisk blir kjent, at han er den rette. Så ender de begge opp i en taxi, og med forførende blikk får Maria han hektet. De har en stormfull romanse hun bare kunne drømt om. Syv år senere er forholdet oppslukt av to nye barn, og alt som følger med av ansvar, skyldfølelse og sjalusi. Utfordringene fører til at Sigmund vil skille seg, og Maria innser sakte hvordan de endte opp på det punktet.
Lilja Ingolfsdottir har skrevet og regissert filmen, og er tidligere kjent for en rekke kortfilmer og tv-serier. I Elskling gjør hun en veldig god jobb med å utforske kompliserte, og relaterbare følelser på en måte som oppleves nytt og spennende. Tune og Guren spiller utrolig godt sammen. Maria sin frustrasjon, og sinne i filmens første del er veldig lett å føle på. Selv om jeg starter med å være på hennes “side”, blir det tydeligere gjennom filmen at å dele skyld ikke gjør så mye i denne situasjonen.
Maria må ta oppgjør med sin barndom og sine relasjoner, og faktisk finne ut hvordan hun bidro til at Sigmund ville skille seg. I filmen ser vi hvordan sjalusi kan føre til at man saboterer for seg selv. Hvordan skal man ikke la det gå utover den personene man elsker mest? Filmen beveger seg innom en rekke tyngre temaer, men er fortsatt relativt lett og underholdende. Musikken passer godt og setter prikken over i’en i flere av scenene. Dette er en kjærlighetsfilm som ikke er redd for å vise ulike sider av kjærligheten.
“Hvis det bare er deg igjen, er det ikke bra nok?”. Elskling får deg til å tenke over egne handlingsmønstre, hvordan påvirker usikkerheten vår forholdene våre? Å kommunisere egne følelser er til tider vanskelig, men hva med når det dukker opp følelser man ikke visste at eksisterte. Et vendepunkt i historien er når Maria er hos megleren alene, og hun faktisk begynner å utnytte denne tiden til å veiledes i eget sinn. Det er fint å se en film som får frem hvor sårbar man er selv midt i livet. Ikke minst blir jeg oppmerksom på hvordan min mor håndterte sine egne utfordringer midt i å skulle ta hensyn til mine.
Filmen er en realistisk fortelling om kjærlighet, familieliv og kanskje å lære å kjenne seg selv i en senere alder enn forventet.
