Ingenting er skumlere enn temperamentsfulle britiske damer som er velkjente med både barberhøvel og sakseblad. Filmen ligger under kategorien “Skråblikk” på Kosmorama, og her menes det ikke bare skråklipte regnbuepannelugger og kvasse replikker, men det overordnet absurde som definitivt er å stusse litt på.
Noen har dødd. Ikke bare har de dødd, men de har ironisk nok blitt skalpert på en frisørkonkurranse. Hvem er det som har drept denne frisøren? Det kan i hvert fall ikke være noen av de ulike karakterene som er å finne i konkurranselokalet rett etter at hendelsen ble oppdaget. Her skal man få høre alle de ulike små motivene som er å finne hos alle og enhver i form av hvisking og sladder. Hvem enn som står bak slipper i hvert fall ikke unna uten grundig utspørring og litt hårspray.
Ord og uttrykk som “ensemble”, “one-take” og “murder mystery” er kanskje ikke noe som appellerer til hvem som helst, i hvert fall ikke i samlet kontekst, men i dette tilfellet utgjør alt dette en lekker kveld på kino. Filmen har høyt tempo selv om utsmykkede hoder tar opp store deler av spilletiden. Filmen er tilsynelatende filmet i én tagning der fokuset skifter mellom ulike karakterer. Dette forårsaker ikke noe annet enn grasiøse overganger og gode innslag mellom de ulike scenene, og sekvensene underbygger den helhetlig anspente stemningen. I tillegg oppleves filmen som helt sømløs til tross for de mange naturligvis speildekkede overflatene der en refleksjon av kamera lett kunne lurt seg inn.
Filmen myldrer av farger, baksnakk, britiske aksenter og vittige personligheter. Produksjonen må ha brukt timer og dager på å øve på alle platåer med tanke på hvor naturlig dialogen oppleves. Det er stort sett heller ikke slitsomt å følge med, selv om filmens tredje akt har litt for mange løse tråder og ubesvarte spørsmål til tider. Dette er noe filmen trekkes noenlunde ned for, men den henter seg inn igjen ettersom kinematografien i de siste par scenene er helt uimotståelig.
Dette er en visuelt tiltalende film, og fokuset på hår og oppsats er helt uunnværlig. Uten å røpe for mye var det spesifikt én scene med “et skip som seiler i natten” som skilte seg ut. Dette er ulikt mye man får oppleve på film, og undertegnede, som tilfeldigvis har langt flerfarget hår, er kraftig imponert over den ferske regissøren Thomas Hardiman. Det er kanskje tidlig å si, men filmen inneholder også det som ser ut til å være en av de beste danserulletekstene på hele festivalen. Kort oppsummert er Medusa Deluxe en godt gjennomført illusjon som ikke går i glemmeboken med det første.
"Medusa deluxe" regissert av Thomas Hardiman. Med: Clare Perkins, Kayla Meikle, Harriet Webb og Darrell D'Silva. Spilletid: 1 time og 41 minutter. Land: Storbritannia.
