Julius og Markus var på plass og har sett dei fyrste to programbolkene frå det Nordiske programmet ved Minimalen, og her kan du lese om deira favorittar!
KORT OM KORT:
Markus sine favorittar:
‘A Day After Work’ (SWE, Lars Vega), ‘Radio Silence‘ (DNK, Kerren Lumar-Klabbers), Abyss (DNK, Jeppe Lange) og Bear Hug (NOR, Margrethe Danielsen)
Julius sine favorittar:
‘A Day After Work’ (SWE, Lars Vega), ‘Bergtatt‘ (NOR, Jan Otto Ertesvåg), You Can’t Show My Face (SWE, Knutte Wester) og Fanitullen (NOR, Lars Joar Hegdal og Ole Kristian Øye)
NOR 1:
JULIUS
Bergtatt
En eksperimentell film med snegler: dels fascinerende, dels kvalmt og helt verdt å se.
A Day After Work
En mann kommer hjem etter jobb. Både kona og papegøyen hater ham. Svensk svart humor. 8 min med bedre historiefortelling enn visse langfilmer.
Fanitullen
Spellemannen i bygda blir forelsket i ei jente som allerede er gift. Etter at fela hans blir tatt hånd om av mørke krefter blir det interessant. Eksperimentell animasjon som ser ut til å være en blanding av dukkefilm, 1930-tall Disney og Ralph Bakshi. Absolutt ikke barnevennlig.
MARKUS
A Day After Work
Dette verket regissert av Lars Vega er en dialogdrevet misære, eller snarere monologdrevet.
All den tid vaktmesterens frue gir ham minimal respons. Og papegøyen kun en og annen fornærmelse. I det vaktmesteren greier ut om jobben han mistet i dag og sin avdøde bror inne på kjøkkenet er eneste respons latter fra stuen. A Day After Work rundes av på et vis som kan sies å være en underdrivelse av konklusjonens seriøsitet.
Radio Silence
For åpenbar til å nevnes i forhåndsomtalen. Likevel en studie i det å formidle en subtil fortvilelse. Og hvordan mennesker som en gang elsket hverandre langsomt glir hvert til sitt.
I motsetning til mer dialogdrevne filmer drives Radio Silence frem av stillheten. Men også dialogen sitter godt når den må tre frem.
NOR 2:
JULIUS
Abyss
10000 bilder og en Google AI. Denne filmen burde kommet med en epilepsi advarsel. Klipperytmen var verre enn senere Bourne-filmer. Jeg fikk vondt i hodet av å se denne filmen.
You Can’t Show My Face
Folk som gjør forbudte ting i Teheran. Som må være anonyme. Denne filmen inneholder noe jeg ikke visste jeg trengte: Iransk Hip-Hop. Denne filmen er skikkelig pønk. Absolutt verdt å få med seg.
MARKUS
Abyss
Premisset i Abyss er hvordan en kunstig intelligens setter sammen en serie av bilder hvor det ene bildet er tett forbundet med det neste. Det hele kan høres ut som en kuriositet eller eksperiment. Men Abyss sier noe om hvilket inferno som er i avgrunnen av verdensveven og retningen kunstig intelligens kan ta oss om vi lar den assosiere fritt.
Bear Hug
Av det norske på programmet var Bear Hug en positiv overraskelse for min del. Den er sår og nær om en bjørn som vil feire bursdag. Men de eneste som vil ta del er fire små fugler som tar for seg av bløtkaken uten invitasjon. Bear Hug er også akkompagnert på et vis som gjør at animasjonen kommer til liv og blir til en gripende fortelling.
Dersom du skulle ynskja du fekk med deg nokon av filmane visast NOR1 og NOR2 i reprise klokka 15, og 17 på laurdag. Imorgon så er det duka for starten på det internasjonale programmet, så følg med for fleire rapportar frå Minimalen!
