Meny Lukk

Minimalen 2022 – Dag 2: INT1/2 og NOR3/4

Dag 2 av festivalen bydde på 4 program, og starten på INT! Herman har vore innom alle programma, og Jonas fekk sett litt: her er tankane deira om filmane dei fekk sett i dag.


KORT OM KORT:

Herman sine favorittar:

NOR: ‘The Hangman at Home‘ (Danmark, Michelle Kranot, Uri Kranot) og ‘All Dogs Die‘ (Island, Ninna Palmadottir)

INT: Love, Dad (Tsjekkia, Diana Cam Van Nguyen) og The Salamander Child (Kviterussland / Frankrike, Theo Degen)

Jonas sine favorittar:

NOR: ‘Lyckad upptining av Herr Moro‘ (Sverige, Jerry Carlsson) og ‘You are always 20‘ (Sverige, Christer Wahlberg)

Eyes and Horns’ (Sør-Korea, Chaerin Im) og Solar Eclipse (Frankrike / Iran, Raha Amirfazli og Alireza Ghasemi)


INT 1:


Eyes and Horns (Sør-Korea, Chaerin Im, 6 min.)

Dette er den første animerte filmen i den internasjonale konkurransen. Eyes and Horns var mye av det jeg forventet med tanke på at den er veldig opp for tolkning. Enhver samlet nok sine egne unike tanker i salen mens denne spilte. Jeg sitter igjen med admirasjon for tegnekunsten vist her.

North Pole (Spania, Imanol Ruiz de Lara, 18 min.)

Enno eit innslag i ‘kåte kvinner’-kategorien ved Minimalen. Balkankonflikten møtar Lady Bird.

Three Songs for Benazir (Afghanistan, Elizabeth Mirzaei og Gulistan Mirzaei, 22 min.)

Eg skulle haldt kjeften min tyst om at dette var som Trainspotting men med nasjonalisme i staden for heroin. Viktig film.

Jupiter Rain (ESP, Imanol Ruiz de Lara, 18 min.)

Noe av det første som slo meg med Jupiter Rain var at budsjettet på denne er nok vesentlig høyere enn de fleste andre filmene her i år. Selv om lyset, lyden og bildene kanskje var veldig kule, så kan jeg ikke la være å tenke at denne så bedre ut i manusform enn realisert. Dessverre funket ikke Jupiter Rain helt for meg.


INT 2:


Neon Phantom (Brazil, Leonardo Martinelli, 20 min.)

Etter et helt enormt variert program blir jeg nok engang tatt på senga med Neon Phantom, når åpningssangen kommer og avslører at dette er en musikal. I likhet med Pink Rider er også dette en kortfilm om dårlig arbeidsvilkår for sykkelbud, men her er det mer retta mot staten og med trykk på forholdene under pandemien. Flotte sang- og danseinnslag går igjennom hele, samtidig som de opprettholder et veldig seriøst budskap.

The Salamander Child (Belgia / Kviterussland, Theo Degen, 26 min.)

En av mine favoritter så langt under festivalen. The Salamander Child er en hjertefølt historie om en litt spesiell gutt som har mista faren sin. Til tross for et lavt budsjett og amatørskuespillere virker kortfilmen utrolig genuin. Fikk også høre litt fra regissører selv etterpå, noe som høyna opplevelsen videre.


NOR 3:


You are always 20 (Sverige, Christer Wahlberg, 15 min.

NOR 3 startet med en dokumentar fra Sverige som traff hjem. Christer forteller om kompisen sin som han vokste opp med, akkompagnert med videosnutter fra da de var 19/20. I og med at jeg selv er på den alderen var det mye man kunne relatere til, som gjorde dette til en tankevekker.

Have a nice day forever (Noreg, Tatiana Delaunay, 21 min.)

Tek meg tilbake til dei dagane då snøen var ny og eg var ute heile dagen. Kulturforskjellar og chill (hehe).

Lyckad upptining av Herr Moro (Sverige, Jerry Carlsson, 14 min.)

100 år frem i tid og cryogenikk er ei verkelegheit. Fantastisk konsept for ein kortfilm, og briljant utføring.

The Hangman at Home (Danmark, Michelle Kranot, Uri Kranot, 14 min.)

The Hangman at Home traff forventingene mine. Den er sjarmerende animert med en flotte farger samtidig som den stadig har et veldig dystert preg, noe som gjorde meg litt uvel, men trygg.


NOR 4:


All Dogs Die (Island, Ninna Palmadottir, 17 min)

Denne kortfilmen er like trist som den høres ut som. Veldig simpel i form og et narrativ som dessverre for en viss firbeint en, ikke overrasker. Hittil et av de tristeste innslagene. Det er viktig å huske på at alle hunder lever også:)

Det er i Jorden (Danmark, Casper Rudolf Emil Kjeldsen, 14 min)

Dette er en fortelling om en far som har gått fra vettet og begynner å grave et stort firkanta hull i hagen. Dattera hans blir gradvis mer og mer fra seg, med god grunn. Det er i Jorden er en av de mer foruroligende kortfilmene jeg har sett, og jeg får nesten frysninger av å minnes om den.


Morgondagen byr på det Nordenfjeldske studentprogrammet samt dei vidare filmane i det internasjonale og nordiske programmet.

Relaterte innlegg