Laura Poitras, skaperen av den Oscar-vinnende dokumentaren Citizenfour, er igjen aktuell med en politisk biografisk dokumentar. Denne gangen er tema Julian Assange og hans skaperverk WikiLeaks. Filmingen startet for hele seks år siden, like etter publiseringen av det infamøse videoklippet av amerikanske soldater som skyter journalister i Irak.
De fleste har nok et forhold til WikiLeaks og de mange lekkasjene fra offentligheten som har blitt publisert der det siste tiåret: Hillary Clintons lekkede eposter, avsløringer om statlig masseovervåkning, og hundretusner av andre hemmeligstemplede dokumenter. Disse avsløringene, sjokkerende som de er, vies lite tid i Risk. Det filmen derimot tilbyr er en innsikt i en meget spesiell organisasjon, og mannen bak.
Filmen er sammensatt av intervjuer og flue-på-veggen-dokumentasjon av Assange og hans redaksjonelle samarbeidspartnere. Vi får observere nøkkeløyeblikk i WikiLeaks historie, en historie som gradvis smelter mer og mer sammen med den offentlige personen Julian Assange. Og nettopp dette blir et av filmens viktigste poeng: At historien om WikiLeaks og mannen bak er to sider av samme sak.
Voltektsanklagene, den moralske gårsonen, politisk forfølgelse og en urokkelig tro på informasjonsfrihet preger den ene like mye som den andre. Filmen forsøker aldri å svare på spørsmålene om Assanges skyld i voldtektssaken, ei heller er det en glorifisering. Det Poitras gjør er å male et komplekst bilde av Julian Assange med ganske subtile strøk. Iblant fremstår han som en glødende idealist, andre ganger som en ufølsom paranoid med gude-kompleks. Han sier selv i samtale med Lady Gaga(!) “Let’s not pretend I’m a normal person.”
Man er i stor grad overlatt til seg selv når det kommer til å trekke konklusjoner. Det er forfriskende, spesielt sammenlignet med for eksempel Making A Murderer, som maler med en mye bredere pensel, og oppleves som mye mer ladet i sin fremstilling av saken. Samtidig sliter Risk ofte med å engasjere, nettopp fordi den mangler de sjokkerende wow-øyeblikkene som Murderer og Citizenfour innehar. Det er lett, men litt urettferdig, å anklage filmen for å falle mellom to stoler, da den rives mellom å være en historie om WikiLeaks og et portrett av Julian Assange.
Allikevel lykkes filmen i å stille spørsmål og oppfordre til ettertanke. Hvem er Julian Assange? Hvor går skillet mellom sak og person? Hva driver en australsk hacker til å leve seks år i asyl på en ambassade? I så måte er dette en heller lavmælt film som tar for seg en spektakulær historie. Alle sensasjonshistoriene om WikiLeaks er allerede fortalt i media, Risk har en ny og unik innfallsvinkel.
Laura Poitras gjør også voice-over, og gir et slags meta-perspektiv på dokumentaren. Forholdet mellom henne selv og de involverte er med på å belyse hittil ukjente sider av en mystisk redaksjon, som naturligvis holder kortene veldig tett til brystet. Det hintes for eksempel sterkt til et ganske usmakelig kvinnesyn i de innerste rekker. Samtidig understrekes WikiLeaks rolle i det politiske landskapet, og Risk er heller ingen svartmaling av noens navn eller rykte.
Risk er dermed mer interessant enn den er spektakulær. Den gir et unikt innblikk bak WikiLeaks vanntette forsvarsverk, og tegner et komplekst bilde av Julian Assange. Paranoid megaloman, sårbar datanerd, dedikert frihetsforkjemper. Alt på en gang.
Risk – regissert av Laura Poitras; med Julian Assange, Sarah Harrison, Jacob Applebaum Lengde: 1 t. 31 min. Land: Tyskland / USA Norgespremiere: 27. oktober 2017. Aldersgrense: 12 år .
