Likesom i Knut Hamsuns verdenskjente roman «Sult» følger vi i denne filmen den lidende kunstneren gjennom Oslo. Med en liten forandring: det er 2020 og det er Corona…
Hovedkarakteren i denne filmen er en navnløs kunstner som prøver å klare seg i kunstverden, men møter en rekke problemer i løpet av filmen som sult, hjemløshet og gjeld. Til tross for sitt talent, er hovedkarakteren, slik som i Hamsuns roman, påvirket av den brutale verdenen rundt seg. Her sammenligner filmen 2020-tallets pandemi med 1890-tallets overveldende utvikling av industritidsalderen og dermed tilhørende inntrykk av fremmedgjøring, ensomhet og sosial distanse.
Selv om filmens opprinnelige idé fremstår som et interessant utgangspunkt for en spennende historie, så fører dette til noen problemer i realiseringen av dette potensialet. Det som gjør Hamsuns roman til en fantastisk studie av en lidende kunstner i en verden i endring er personlige innsikter og forfallet av karakterens mentale helse gjennom følelser av sult, fremmedgjøring og hypotermi. Filmen tar opp lignende scener fra boken når kunstneren forfølger to kvinner på gata eller når han får et raseriutbrudd mens han snakker med en blind mann, men mislykkes i å fremstille eller forklare hans indre liv. Noe som film som medium har hatt problemer med før, men ofte har løst gjennom dramatiske montasjer og gripende monologer i voice-over. Mangelen på det i filmen gjør at karakteren bare virker merkelig og skummel. Det samme gjelder for «kjærlighetshistorien» som virker overfladisk og inneholder merkelige dialogsekvenser som gjør det vanskelig å ta samtalene på alvor.
Samtidig glemmer filmen å være seg selv og mister sjansen til å leke med historien, som fører til at filmen bare oversetter scenene fra boken uten å skape noe nytt. Slik får vi en veldig interessant «jeg skal følge deg hjem»-situasjon som blir omgjort fra en romantisk spasertur til en tur på en scooter, eller en scene der hovedkarakterens første måltid med sine nylig opptjente penger blir en kebab istedenfor et helt brød fra et bakeri slik som i romanen.
Enkelte scener som hovedkarakterens innrømmelse at han trenger hjelp eller filmens siste scene hvor han forlater Oslo gjør Sult 2020 til en film som viser potensialet for en interessant historie, men mangler spenning, både i manus, kinematografien og skuespill, og glemmer med dette å være sin egen historie.
"Sult 2020" regissert av Jan Vardøen. Med: Jonathan Chedeville, Mimmi Tamba og Charlotte Frogner. Spilletid: 1 time og 32 minutter. Land: Norge. Aldersgrense: ikke sensurert. På kino: 10. november
