Delivery Man – Regi: Ken Scott – DreamWorks SKG / Touchstone Pictures – 1 t. 45 min.
David Wozniak (Vince Vaughn) er en uansvarlig kjøttransportør for familiens slakterbedrift, og han har vanskelig for å holde orden på sitt eget liv, med gjeld opp til ørene. Når kjæresten hans, Emma (Cobie Smulders), forteller ham at hun er gravid insisterer hun på å oppfostre barnet alene på grunn av Davids upålitelighet. Dette får David til å forsøke å finne en stabilitet i livet sitt, men en dag oppsøker en advokat David og forteller at han er den biologiske faren til 533 barn som et resultat av hyppige sæddonasjoner til en spermbank, og mange år senere ønsker nå 142 av dem å finne sin far.
Filmen en en remake av fransk-kanadiske Starbuck (2011), og selv om ideen er god, gjør utførelsen og filmens oppbygging at Delivery Man dessverre blir en «feelgood»-komedie vi har sett tusen ganger før. Det flyter over av klisjéer og middelmådige replikker, men i ny og ne blir publikum underholdt av vitser eller morsomme situasjoner, men de er for få til å gjøre denne komedien verdig.
Selvsagt er det øyeblikk som er ment for å røske tilskueren i hjerterota. Dette er en standard samtlige komedier av samme slag bruker for å imponere sitt publikum. En emosjonell berg-og-dal bane som gir latter og gråt. Dessverre får vi få grunner til å le, men gråt er det, og av helt andre grunner enn hva film skaperen trolig håpet på. De rørende sekvenser og scener som ankommer lerretet er så billige at det hele blir pinlig og man kjenner nesten skam om man lar seg berøre av det som forekommer.
Det er denne type film vi ofte ser hovedrollehaveren Vince Vaughn i, og Delivery Man er intet unntak. Han prøver, men får ikke til å skape en troverdig rolle. Det samme kan gjentas om resten av rollebesetningen. Noen prøver for hardt, mens andre prøver for lite, og altfor mange roller med lite scenetid gjør dem forglemmelige og lite interessant. Delivery Man hadde et stort potensiale, og kunne strålt som noe unikt og komisk som den prøver å være, men faller i samme fellen som så mange komedier har gjort før den. Filmen drukner i et hav av klisjéer og uoriginale teknikker som får hele konseptet til å føles gammelt istedenfor nytt.
Om du ikke har noe i mot en enkel komedie med enkelt innhold og oppbygging, eller om du er superfan av Vince Vaughn og den type filmer du finner ham i, vil du kanskje bli underholdt av Delivery Man, men om du har høyere krav til filmer enn dette bør du kanskje velge en annen film å se.
