Francis Ford Coppola er et kjent navn for mange, og hans ambisiøse selvportrett “Megalopolis” har blitt omtalt mye i media som årets mest splittende film, men hvordan kan dette ha seg når regissøren er en av verdens mest anerkjente, og skuespillerstaben myldrer av kjente stjerner?
I en nytolkning av byen New York City, nå New Rome, befinner den nyskapende arkitekten Cesar Catilina (Adam Driver) seg. Han ønsker å bygge et utopia som knytter folket sammen etter store økonomiske og politiske rifter i byen. Han har derimot mangt en rival i blant annet ordføreren (Giancarlo Esposito) og en maktsyk nevø (Shia LaBeouf), men også kvinner som vil ha hans hjerte (Nathalie Emmanuel og Aubrey Plaza). Vil han klare å bygge sitt imperium med alle disse innflytelsene å tenke på?
Hvis du synes at dette handlingssammendraget var litt vanskelig å følge med på, eller at det var for mange karakterer å holde styr på, har du fått riktig inntrykk av filmen. Det er faktisk flere karakterer og sammenvevde handlinger å følge med på i Megalopolis. Hele filmen føles som et teaterstykke av episke proporsjoner, og her gjelder det å henge seg på kjapt, hvis ikke detter man fullstendig av. Har du derimot klart å sette deg inn i omstendighetene er filmen nokså kul. Setdesignet er i godt gjennomført romersk stil, det er mange interessante dynamikker mellom blant annet Plaza og LaBoeuf sine karakterer og mange spennende konsepter. Coppola gjør det vanskelig for et hvilket som helst publikum å skjønne alt, om ikke bare bittelitt, av det som skjer, men man kan fundere på om dette gjør filmen til et enestående stykke kunst eller en pretensiøs og fremmedgjørende affære.
En god del av rollebesetningen er det som gjør filmen verdt å få med seg. Adam Driver har i de siste årene utmerket seg som en som virkelig kan tolke vriene manus, for eksempel i Annette (Carax 2021), og denne filmen er intet unntak. Filmen føles i stor grad som et teaterstykke, og Driver er den som klarer best å formidle det gode ved denne typen oppsett. En annen som har gjort manuset til fullstendig sitt eget er Aubrey Plaza. Selv om damene har skuffende dårlig posisjon i denne filmen, er Plazas tolkning av Wow Platinum en fryd. Driver og Plaza har bøtter og spann med karisma, men det er ikke nok til å brødfø hele staben. Giancarlo Esposito er skuffende veik som ordfører, Nathalie Emmanuel tilføyer ikke den drivkraften som kunne trenges mellom Catilina og styremaktene, og LaBeouf, selv om han er vittig, kjennes ut som en karikatur av en karikatur.
Megalopolis føles ut som en film som er enten eller. Selv om setdesignet er for det meste eventyrlig lekkert ser det også til tider utrolig billig og halvhjertet ut. Enkelte scener er kjempemorsomme fordi det er gjennomført tempo og manus, mens andre scener er morsomme fordi de rett og slett virker amatørmessig skrevet og utført. Hele affæren er fullstendig absurd, som er det beste og det verste.
Til syvende og sist er Megalopolis en haug av gode idéer som er gjennomført halvveis. Det er utrolig moro når regissører er fullstendig uforskammede i sin visjon, men uten publikum på laget har man ingen fornuftig filmopplevelse å skryte av. Den største skuffelsen her er at filmen kunne vært magnum opuset til en legende, men i stedet er det et virvar av uferdige poeng.
"Megalopolis" regissert av Francis Ford Coppola. Med: Adam Driver, Giancarlo Esposito, Nathalie Emmanuel, Aubrey Plaza, Shia LaBeouf og John Voight. Spilletid: 2 timer og 18 minutter. Land: USA. Aldergrense: 15 år. På kino: 27. september
