Gone Girl – Regi: David Fincher – New Regency Pictures / Pacific Standard / Artemple Hollywood – 2 t. 28 min.
David Fincher er en mester når det kommer til å lage gode thrillere. Få andre filmskapere er i stand til å holde på spenningen som han. Det er tross alt snakk om mannen som gjorde skapelsen av et digitalt sosialt nettverk til en av tiårets beste filmer.
Ekteskapet mellom Nick (Ben Affleck) og Amy (Rosamund Pike) sliter, og på deres femte bryllupsdag blir Amy tilsynelatende kidnappet. Politiet jobber, som vanlig, ut ifra teorien om at ektemannen kan stå bak. Nick, under hardt press fra både nabolag og media, sliter med anklagene, den skiftende sympatien og skyldfølelse.
David Fincher, sammen med manusforfatter Gillian Flynn, (som for øvrig også har skrevet boka filmen er basert på), har skapt en stødig og overraskende thriller som ikke er helt det man forventer på forhånd. Historien er uforutsigbar for oss som ikke har kjennskap til boka fra før, og Fincher greier å beholde spenningen på tross av filmens noe lange spilletid (2 timer og 38 minutter). Filmens mange tvister og helomvendinger, og ikke minst konklusjon, er mer enn nok til å holde deg engasjert hele veien gjennom.
Ben Affleck har alltid slått meg som en litt ustabil skuespiller, men gjør en sterk rolle som Nick, spesielt når det blåser som verst rundt ham. Han har også et svært god kjemi med Carrie Coon, som spiller Nicks tvillingsøster Margo. Men filmens mest overbevisende rolle går til Rosamund Pike, som spiller Amy. Gjennom tilbakeblikk ser vi tydelig hvordan karakterene har utviklet seg gjennom forholdet, og hva motivasjonen til hver part kan være. Fincher fortsetter også sin tradisjon med å rollebesette skuespillere i roller vi på ingen måte forventer å se de i. Man bør ikke forvente noen ablegøyer av Neil Patrick Harris for eksempel.
Gone Girl er nødvendigvis ikke Finchers store mesterverk, men er absolutt en fantastisk film som tar for seg medias heksejakt, feiloppfatninger og hva det er som driver et godt ekteskap. Det er fascinerende å se hvordan Nick og Amy prøver å opprettholde en vis form for kontroll over hverandre og det er spennende å følge filmens mange akter og tvister for å få vite sannheten. Da rulleteksten kom kunne jeg ikke gjøre annet enn å sitte stille i kinosalen og reflektere over det jeg så i en god fem minutters tid. Anbefales på det sterkeste!
