Noah Baumbach kommer sterkt tilbake etter den noe skuffene While We’re Young. Nå sitter alt sammen så mye bedre. Mye av dette er på grunn av et sterkt manus som han skrev sammen med Greta Gerwig, som han også skrev Frances Ha med. Greta Gerwig er kanskje det en Baumbach-film virkelig trenger. Hun har tydelig talent, både foran og bak kamera.
Mistress America ligner egentlig litt på Frances Ha, noe jeg er glad for; Frances Ha er etter min mening en av tiårets beste filmer. Som i Frances Ha spiller Greta Gerwig en ung kvinne bosatt i New York. Hun er av en unge og energiske typen som får New York til å virke som en fet by. I Mistress America spiller hun Brooke. Hun har mange idéer om hva hun vil gjøre med livet sitt – de fleste av disse er mindre gode. Det virker neste som et stikk til dagens unge som er mer opptatt av kule idéer, og ting de kan skape, uten at det nødvendigvis er et realistisk eller bærekraftig mål. Hennes drøm nå er å åpne Mom’s, en bistro/bodega/frisør/kunstgalleri med hennes kjæreste. Stavros. Men når Stavros dumper henne og trekker seg ut må Brooke hive seg rundt får å få tak i pengene hun trenger for å åpne Mom’s.
Hun tar med seg sin kommende stesøster, Tracy, en 18 år gammel litteraturstudent på jakt etter penger. De reiser til Greenwich, Connecticut, sammen med to av Tracys medstudenter, tøffelhelten Tony og hans ekstremt sjalu kjæreste Nicolette, for å oppsøke Brookes ekskjæreste Dylan. Dylan er nå gift med Brookes tidligere bestevenn, nå nemesis, Mamie-Claire. Det er i huset til Dylan mesteparten av handlingen utspiller seg, og det er gjort på en genial måte. Det hele er neste litt absurd, replikkene er raske og flyr veggimellom, og alle de interne konfliktene er godt balansert. Jeg har litt problemer med å finne en komedie som kan sammenlignes i stil, og det er bra, det føles frisk og unikt.
Mistress America er godt gjennomført, og den er morsom. Den har også en annen viktig kvalitet jeg setter veldig høyt i en film, den gir meg lyst til å dra til byen eller stedet der filmen finner sted. New York er en by som ser sjeldent vakker ut på film, og i Mistress America ser den litt ekstra bra ut. Scenene der Brooke og Tracy går gjennom New Yorks gater på nattestid akkompagnert av den gode svevende elektroniske filmmusikken til Dean Wareham og Britta Phillips er en virkelig god filmopplevelse; du har lyst til å være der med dem.
Det er ingenting direkte galt med Mistress America, men jeg skulle ønske det var litt mer der. Den mangler også noen av de minneverdige sitatene fra Frances Ha. Og selv om Frances Ha kanskje er en objektivt bedre film, synes jeg Mistress America er langt mer underholdene; og det er vel kanskje det aller viktigste.
Mistress America – Regissert av Noah Baumbach; skrevet av Noah Baumbach og Greta Gerwig; med Greta Gerwig, Lola Kirke, Michael Chernus, Matthew Shear. Spilletid: 1 t. 24 m. Land: USA. Premiere 23. oktober 2015. Aldersgrense: Tillat for alle.
