John har blitt løslatt etter to års tid i fengsel. Han er 16 år og flytter hjem til faren og lillebror s på en gård ute på landet. Vi vet ikke hva han har gjort, men det blir raskt tydelig at det han gjorde skjedde i denne bygda og at de fleste ikke ønsker han velkommen tilbake i samfunnet. Bare ei nyflytta jente, med «Deathgirl» på jakka, prøver å se forbi hans kriminelle handling som sendte han bak murene.
Etterskjelv er som det ligger av navnet en film der man venter på etterdønningene fra den opprinnelige hendelsen, i dette tilfelle Johns kriminelle handling to år i forveien. Man sitter som tilskuer og venter på reaksjonen fra majoriteten som ikke vil bli påminnet om hva han gjorde ved at han er der. Spenningen tiltar i en Coop-butikk når filmen bruker ekstremt liten dybde i innstillingene slik at alt bortsett fra John er uklart. Ikke bare gjør dette grepet filmen til en thriller ved at vi ikke vet hva som skjuler seg i uklarheten, det blir også et bilde på Johns isolasjon og ensomhet i den «frie» verden.
Som om ikke denne sekvensen er spennende nok så velger John av egen vilje å vende tilbake til den gamle skolen i et forsøk på å bli inkludert i samfunnet igjen. Vi som tilskuer vet hvor farlig dette kan være for han og han later til å vite det selv – men smerten andre kan påføre han er ingenting mot den smerten han opplever selv ved å være så isolert fra omverdenen. Men kanskje aller vondest er smerten andre påfører noen han er glad i og dette setter sinnet i kok og skrur opp spenningen enda mer.
Etterskjelv er en meget sterk spillefilmregidebut av Magnus von Horn, ikke bare fordi fortellingen griper tak og rister i tilskueren, men også fordi den er makeløs visuelt sett. Busstoppet med skiltet «Båggården», traktoren som setter seg fast i en gjørmete åker og kjøkkenet hjemme hos familien er uforglemmelige biter av mise en scène. Kamera kommer nærme innpå alle de sentrale karakterene, noe så «enkelt» som en scene med John (Ulrik Munther) og «Deathgirl» (Loa Ek) som holder rundt hverandre i sengen kommer så nærme inn på personene at man nesten føler seg holdt rundt selv. Den syke bestefaren til John (Wieslaw Komasa), som nesten ikke har en replikk i filmen, blir fanget opp av kamera på en måte som nesten gjør vondt. Relasjonen mellom John og faren (Sven Ahlström) er også vond å se på, godt hjulpet av skuespillet til begge to, men hovedjobben gjør kanskje iscenesettelsen, lyd-redigeringen og klippen som skaper enorm distanse mellom de to i trange rom.
Etterskjelv er et brutalt drama og en spennende thriller på samme tid som bruker alle filmmediets verktøy til å gi oss noe å tygge på og karakterene i filmen en på tygga. Magnus von Horn slår fra seg med sin første film og blir en regissør å legge merke til fremover.
Etterskjelv (Efterskalv) – Regissert og skrevet av Magnus von Horn; med Ulrik Munther, Loa Ek, Sven Ahlström, Mats Blomgren, Wieslaw Komasa. Spilletid: 1 t. 41 m. Land: Sverige/Polen. Premiere: 03. desember 2015. Aldersgrense: 12 år.
