«Deathgasm» – Humor og jævelskap

Brodie er den klassiske, langhårete tenåringen, som spiller heavy metal og er et avvik fra en skole fylt med idioter. En dag møter han Zakk i en platesjappe og sammen starter de, og kompisene Dion og Giles, bandet DEATHGASM. (Skrevet med store bokstaver, fordi små bokstaver er «for pussies»). En kveld bryter de seg inn i et nedslitt hus hvor en lokal musiker befinner seg og oppdager et mystisk noteark med latinske fraser. Bandet begynner å spille dette og oppdager blodige ting i nabolaget. Lite visste de at de påkalte demonen Aeloth til jorda, som infiserer alle mennesker rundt dem til zombieaktige monstre. Med hjelp av Brodies store forelskelse, blondinen Medina, må de finne en måte å bekjempe denne demonen på før den tillintetgjør hele verdenen.

Deathgasm er en frenetisk, halsbrekkende splatter-suppe som har skrudd volumet opp til elleve. Den kombinerer skrekk og gru med seksuell humor, pakket rundt i en heavy metal-ramme. Jeg liker godt kontrastene i begynnelsen og hvordan den inkorporerer animasjon og grafiske elementer. Det er som om den nedtegnede skriveboka til Brodie utfyller skjermen og vi blir dratt inn i hans fantasi og musikk. Den humoristiske scenen mellom han, iført ghostface-sminke, som spiser en is sammen med den helt rake motsetningen som er den skoleflinke Medina, er gull verdt.

Den spiller på seg selv og sin «over the top»-stil, slik som den populære Kung Fury fra ifjor. Den vet at den er fylt av halsbrekkende galskap. Pupper, blod, vold og sex er framtredende elementer i denne filmen, som fungerer som en homage til Peter Jacksons grøssere tidligere i hans karriere. (Den er ikke forsiktig med referansene, da en karakterer går rundt med en Bad Taste-skjorte). Og halvveis i filmen spinner den ut av kontroll. CGI og praktiske effekter går ikke alltid hånd i hånd. Vitsene mister punchlinen og regissørens kommentarer på musikk og samfunn, som du trodde du kom til å få, er bare erstattet med mer blod, gørr og faenskap. Det blir kjedelig i lengden og du kjenner at du egentlig ikke trenger å se filmen en gang til, for du vil ikke få noe mer nytt og spennende ut av den. Faktisk, så får man veldig lite ut av filmen første gang også.

Det starter med vittigheten, temaene og klippingen til en Edgar Wright-grøsserkomedie, men den er dessverre ikke like smart som Edgar Wrights filmer, og strukturen av vitser og punchlines er heller ikke så godt på plass. Noen ganger ser det ut som Deathgasm hopper inn i Charmed-territoriet. Det blir litt for smalt, litt for TV og litt for slitsomt. Men jeg hadde det sabla gøy. Dette er beinhard underholdning man kan se hjemme i stua med kompisene over et par øl.


Deathgasm – Regissert av Jason Lei Howden; skrevet av Jason Lei Howden; med Milo Cawthorne, James Blake, Kimberley Crossman, Sam Berkley.
Spilletid: 1 t. 26 m. Land: New Zealand. Premiere: 18. mars 2016 Aldersgrense: 15 år