Du husker kanskje oljeplattformen Deepwater Horizon, som i 2010 gravde hull i en oljebrønn de aldri burde rørt, som endte opp med at hele plattformen ble overfylt med olje og sprengte. 11 mennesker døde, og en samlet mengde av olje på ca 4,9 millioner oljefat ble sluppet rett ut i Mexicogolfen. Dette er den største oljekatastrofen i amerikansk historie, og en av de største miljøkatastrofene noensinne. Jeg vet ikke hvorfor jeg aldri har fått med meg at dette har skjedd før denne filmen, men jeg er virkelig glad for at denne filmen er her for å illustrere grusomhetene som skjedde den dagen, på en såpass virkelighetsnær og sterk måte.
Filmen sentrerer seg rundt Mark Wahlbergs karakter Mike Williams. Han er Chief Electrical Engineer på plattformen, og syner over når man kan drille olje, og når man ikke kan. Vel, det driter BP-toppmannen (John Malkovich) ganske beint i, og han bestemmer seg raskt om at farlige tester skal gjøres, og kommer selvfølgelig igjennom med sine griske planer ved hjelp av sin sleipe sørstats-retorikk og makt. Ting går veldig raskt rett vest. Oljen spruter 80 meter opp i luften, og snart ender plattformen opp et i brennende inferno, og Wahlberg står igjen som en «Lone Survivor», ansvarlig for å redde seg selv, og alle andre på plattformen.
Jeg har alltid sett på Peter Berg som en form for annenrangs Michael Bay, og med denne filmen passer den ytringen ganske bra. Mark Wahlberg, eksplosjoner og amerikansk patriotisme. Dette skriker tom underholdning, men jeg må virkelig legge vekt på at «tom» ikke er et ord jeg vil bruke om Deepwater Horizon.
Når ting begynner å gå til helvete, så går ting virkelig til helvete. Da oljetrykket begynte, og personer begynte å fly vegg til vegg, kjenner man det virkelig. Imellom de tette CG-skuddene ned i oljeledningen, til praktiske effekter, blodige sår, gigantiske flammevegger og det skitne svarte gullet, føles ulykken virkelig ekte, takket være virkelig sterk regi av Berg. Filmen er utrolig lettsett, men også utrolig sterk, som er en vanskelig balanse å oppnå.
En stor del av fokuset i filmen er på Wahlbergs karakter og hans familie. Det fungerer greit, og det må være der, men det føles fortsatt ikke helt organisk satt opp. Det virker mer bare for å gi personlighet til Wahlberg som en helt, for å ha et menneske å bry seg om i sentrum av filmen. Kurt Russell viser seg også frem som fagforenings-leder på plattformen. Selv om vi ikke får noe som helst innblikk i hvem han er, er både barten og temperamentet hans til stor glede.
Det jeg vil si er den mest interessante karakteren derimot er Malkovich, fyren som står bak hele katastrofen. Hvordan han benekter alle råd fra folk som har peiling, og istedenfor velger å sette alle menneskene på plattformen i fare, og hvordan han etter ulykken begynner, strider en kamp inni sitt eget hode ovenfor handlingene sine. Andre halvdel av filmen er svak på dialog, men ansiktsuttrykkene Malkovich viser forteller mer enn mange andres monologer gjør.
Deepwater Horizon ses kanskje raskt på som en tom katastrofefilm, men viser seg raskt å være en tung og veldig interessant film, om en grusom ulykke som rystet både liv, og miljøet. I likhet med katastrofen i The Big Short forklarer filmen grundig hva som skjedde, og hvordan det skjedde. Bare her organisk, og ryddig. Filmen balanserer underholdning og virkelig alvor mesterfullt, og filmen ender som en virkelig følelsesladet film, fullspekket med patriotisme som setter lys på en grusom ulykke.
Deepwater Horizon - Regissert av Peter Berg, Skrevet av Matthew Sand og Matthew Michael Carnahan, med; Mark Wahlberg, John Malkovich, Kurt Russell og Dylan O'Brien. Lengde: 1 t 47m. Nasjonalitet: USA. Premiere 04.11.16
