Kraft og råskap, taktisk og analytisk intelligent er det skistjerna Aksel Lund Svindal blir beskrevet som i denne dokumentaren om en av Norges fremste alpinister gjennom tidene. Etter et brutalt fall i Kitzbühel 2017 der både røket korsbånd og skadet menisk var utfallet, skulle en trodd at skigiganten hadde fått nok etter å være kritisk skadet for tredje gang. Likevel valgte denne sjuke fyren å hive seg inn i løypene igjen der vi følger han med målet om å kunne konkurrere i OL i Pyongyang vinteren 2019. Dokumentaren er regissert av Filip Christensen og Even Sigstad, som har jobbet bak kameraet sammen før i blant annet Supervention og Supervention ll. Filmen er en inspirasjonskilde uten like, og jeg blir stadig imponert over hvor mye Svindal orker å tåle. Men samtidig som det å skade seg og komme seg opp igjen er en del av hverdagen til flere, tror jeg det er greit å fastslå tidlig at ikke alle hadde klart å gjøre som Aksel Lund Svindal.
Svindal vokste opp i en skifamilie på Romerike med mamma, pappa og bror, og begynte å stå på ski da han var tre år gammel. Han ikke var noe bemerkelsesverdig skitalent da han var ung, men han levde på det som var den ekte skigleden; å stå på ski fra heisen starter, til heismannen begynner å ta på trekk på slutten av dagen. Vi får følge livet til Aksel igjennom operasjoner, rehabilitering, trening, hjemme og selvsagt i bakken. Kameraet er ofte håndholdt, som gir oss en intim tilnærming til Aksel og det livet han lever uten skiene på beina, samtidig som vi får se hvordan han takler skadene. For det skal sies, den mannen får aldri en pause.
Dokumentaren er stappfull av tilbakeblikk av Svindals oppvekst, fall, seiere og tap. Selv om det er mye veksling mellom fortid og nåtid, liker jeg at det er mulig å forstå livet til Aksel, uten å ha fulgt med på hvert mesterskap han har deltatt i. Filmen er heftig, det går radig i bakken, samtidig som vi får innblikk i Aksels taktikk og analytiske personlighet: «I det jeg forholder meg til flaks, forholder jeg meg til uflaks». Vi kommer bak den sjarmerende fasaden, og vi blir kjent med alt arbeidet som ligger bak en så suksessfull alpinkjører. Kjetil Jansrud, som tar stor del i filmen som lagkamerat og konkurrent, er opptatt av at det å ha hodet til kompisen, ikke er noe alle kunne tålt.
Skadene og smertene står ikke i fokus gjennom filmen, som jeg syns er naturlig, i og med at de ikke er fokuset i Aksels liv heller. Filmen er god på å illustrere hva som virkelig er viktig i den pensjonerte skikjørerens liv, nemlig å bli bedre og bruke tid på det han er glad i – å stå på ski. Publikum får se den verdenskjente idrettsstjerna som det han virkelig er; en skiglad, nervøs og viljesterk fyr som bare vil gjøre det bra. Bare Aksel.
Dokumentaren Aksel er et veldig godt forsøk på å vise Aksel Lund Svindals hverdag fra 2017 til 2019, og det er en ære å få være med på det reelle skieventyret!
Regissert av: Filip Christensen og Even Sigstad. Om: Aksel Lund Svindal. Lengde: 1 time og 50 min. Land: Norge. Aldersgrense: Tillat for alle
