25. Nord-Korea – Pulgasari
Siden jeg denne gang fikk lov til å velge fritt hvilket land jeg skulle utforske i dagens spalte, har jeg valgt å gå så langt utenfor boksen som jeg kunne. I denne anmeldelsen skal vi nemlig til Nord-Korea og undersøke monsterfilmen Pulgasari (1985) som er produsert av den nå avdøde diktatoren Kim Jong-il selv
13. Indonesia – After the Curfew
Regissør Usmar Ismail er for sine filmer regnet som en pioner innenfor landets filmhistorie. Han har fått tilnavnet «gudfaren av indonesisk film». Med et postrevolusjonært blikk skildrer Usmar Ismail den fiksjonelle historien til vår hovedkarakter og unge krigsveteranen Iskandar da han har blitt dimittert fra de indonesiske styrkene rett etter revolusjonens slutt og kommer hjem til sin forlovede.
7. Italia – The Conformist
I den syvende installasjonen av vår «jorda rundt på 80 filmer»-spalte går turen Italia! Bernardo Bertoluccis ‘Il conformista’ som den heter på sitt morsmål innehar en slående kvalitet som etter alt å dømme kan måle seg med mer almen-kjente italienske klassikere.
3. Nederland «Amsterdamned»
Nederland er det tredje stoppet i Jorden rundt på 80 filmer, og av alle hollandske godbiter som finnes der ute har jeg altså sett 1988 filmen «Amsterdamned» av regissør og manusforfatter Dick Maas. Om denne filmen er en god representasjon på hva Nederland har å tilby av film er kanskje diskutabelt, men da jeg fikk en personlig anbefaling av en nederlender selv kunne jeg ikke dy meg. Jeg måtte anmelde denne filmen. Det er sent på kvelden og noe ondskapsfullt lusker i vannet. Dette noe beveger seg både raskt, usynlig og er ute etter blod. Hele stedets turisme er i fare for å stenges om noe ikke blir gjort raskt. Jeg snakker overraskende nok ikke om Jaws fra 1975, men den nederlandske filmen Amsterdamned. Eric Visser, en hardbanket politibetjent i Nederlands hovedstad får et uvanlig mysterium å løse etter at det blodige liket av en prostituert som dingler over kanten på en av kanalenes mur-broer havner i fanget på en full turistbåt med åpent tak. Mordene hoper seg raskt opp og etterhvert blir det klart at Vesser jager en dykkende og farlig seriemorder med uklart motiv som nesten alltid svømmer tre tak foran han. Med lave vinkler fra vannoverflaten lyder illevarslende åndedrag fra en drapsmann ikledd dykkerutstyr. Morderens arena er også hans perfekte gjemmested, og siden Amsterdams nettverk av kanaler er omfattende og dype, er ingen trygge lengre. Selv om Amsterdamned på IMDb er kategorisert blant annet som grøsser minner filmen mye mer om en seksti/sytti-talls italiensk «giallo» thriller av Dario Argento, og gjør en knakende god jobb med å sjekke alle boksene i den sjangeren. Mikset inn med mye humor, seksuelle skildringer, jaktsener og en karismatisk, tøff hovedkarakter klarer krimfortellingen likevel å skille seg særegent vekk fra den italienske sjangeren ved å inkorporere seg i nederlandsk ikonografi og kultur. Jaktscenene skjer med speedbåt i Amsterdams kanaler, hovedkarakteren bor i en loftsleilighet og flere av sidekarakterene er ofte så jovialt imøtekommende at det blir komisk. Amsterdamned er nokså forutsigbar i sitt krimdramanarrativ, men har sin styrke i at den klarer å underholde som bare rakkeren ved å skille seg ut fra sjangeren på andre måter enn å overraske publikum. Mer enn det så viser filmen at nederlandske filmskapere på åttitallet var svært kapable på å tolke og forfriske en utenlandsk og relativt snever filmsjanger som i utgangspunktet ikke hadde noe relasjon til landet. Om det finnes en særegen ånd i Nederlands filmutløp, kommer nok denne ånden ikke klarest til uttrykk i Amsterdamned fra 1988, men filmen er et klart bevis på at nederlandske filmskapere innehar en internasjonal markedsbevissthet som de er mer enn kompetente nokk til å matche. Amsterdamned (1988) – Regissert og skrevet av Dick Maas; med Huub Spapel og Monique van de Ven; Spilletid: 1t 54m. Land: Nederland. Premiere: 11. februar 1988 (Nederland)
Little Women – Virvlende nydelig og moderne
Filmen treffer, rører, underholder og imponerer på alle punkter.
100 ting – kanskje litt for mange ting?
«100 ting» sitt premiss og konsept er uten tvil fascinerende som et tankeeksperiment, men fungerer dårlig på lerretet siden filmen ikke klarer å fokusere det, og må ha med 100 sideplott i tillegg.
«Godt nyttår, Chile» – Saktebrennende barndomsminne
Godt nyttår Chile er en saktebrennende chilensk oppvekstfilm som er mye mer opptatt av miljøskildring og stemning enn handling og plott.
«Midway» – Historisk action med lite mening
Utenom dårlig dialog er det største problemet til Midway at filmen totalt mangler nyansene og bredden mange publikummere er vandt med fra krigsfilmer som Saving Private Ryan og Dunkirk. [usr 2]
«Middsommar» – En hypnotiserende skrekkfilmopplevelse
Midsommer gir en intens mareritt-opplevelse som veksler mellom å være ubehagelig alvorlig, humoristisk, makaber og visuelt nydelig.
[usr 3.5 size=15]
The Lion King – En blek og kjedelig oppdatering
Disneys storklassiske kronjuvel The Lion King har i år, 25 år etter dens originale utgivelsesår, fått en nærmest fotorealistisk remake. Samtidig som det tekniske elementet gir oss noen utrolig realistiske animerte løver, mister historien alt for mye av sin originale magi i realismen.
[usr 1.5 size=15]