«Minari» – Problemer i Edens Hage

Med filmer som The handmaiden, Burning, og Parasite, har koreansk film blitt en hektisk favoritt i vesten. Minari beviser at korea også kan skape avslappende kunst.

«Flumlene» – Årets WTF øyeblikk

Fra regissøren av The simpsons movie, kommer årets mest upassende film, tillatt for alle!! I år 1835 skal de søte små flumlene feire sitt hundreårsjubileum på galapagosøyene. Men når de klumsete søsknene Op (Rachel Bloom – Trolls World Tour)  og Ed (Adam Devine – Neighbors) ødelegger feiringen blir de bannlyst fra “blomsterfestivalen”. Deretter tar filmen et logisk sprang og går naturlig over til at Op og Ed reiser gjennom tiden for å besøke alle de utdødde dyrene i menneskenes tidsalder.  Det viktigste å vite om Flumlene er at det er en merkelig film. Dette er sementert ved at hovedkarakteren forelsker seg i en dodo fugl, som han får et barn med stort hull i underlivet med. Flumler er marsvin med store hull i sentrum. Skaperne av denne filmen trodde dette var et søtt design, men man ender opp med å bli ekstremt ukomfortabel av flumlenes kropper. Filmen er aggressivt ikke morsom, og mesteparten av humoren kommer fra vitser som barn trolig ikke vil forstå. For eksempel er det en gjentagende vits at mannlige flumler får et sylinderformet objekt inn i hullet sitt. I en scene sitter til og med en ung gutt fast i hullet på en eldre dame. En av de mest ukomfortable barnefilmene noensinne!! Filmen ser helt ok ut. De fleste designene er groteske men animasjonskvaliteten er nokså velstående. Men fin animasjon kan ikke redde Flumlene fra være en veldig dårlig film. Dialogen er riktignok søt, der humoren kommer i rim og ordspill, men når Op og Ed lager sin hundrede vits om at de er fiaskoer begynner smilebåndet å vike. Flumlene er en film som prøver hardt å appellere til hele familien. Et barn kan kanskje se bort fra hvor tilfeldig filmen er, og ha det gøy. Men mamma og pappa vil sitte helt stille, mens de svetter av ukomfortabelhet. Flumlene – Regissert av David Silverman. Spilletid: 1t 24 min. Land: USA. Norgespremiere: 07.05.2021 Skuespillere: Adam Devine, Rachel Bloom, Zazie Beetz. Aldersgrense: Tillat for Alle.

«Voyagers» – Skiller mennesket fra sentrum

Neil Burger fortsetter en imponerende rekke med middelmådige sci-fi, med en film som løser fred på jord. Når jorden sine ressurser synker, og verden trenger en løsning oppdages endelig en beboelig planet. 24 barn blir oppfostret i isolasjon og sendt på en 86 år lang reise til den nye civilisasjonen. Men ikke alt går som planlagt når de hormonelle tenåringene begynner å tenke selv. Regissør Neil Burger (Limitless, Divergent) lager en film som konkluderer med at følelser er nødvendig, selv om hele handlingen motbeviser dette. Vannet på romskipet har kjemikalier som skal dempe nytelser hos ungdommene. Alle lever fredfullt, med høy effektivitet, helt til Christopher (Tye Sheridan – Ready Player One, X-men Dark Phoenix) og Zac (Fionn Whitehead – Dunkirk, Bandersnatch) bestemmer seg for å fjerne kjemikaliet. Innen få dager blir ledsageren deres myrdet, og en krig bryter ut mellom dem som vil nyte livet, og dem som setter mennesket i sentrum. Filmen snakker hele tiden om hvor utrolig sansene våres er, samtidig som dette er den eneste grunnen til at flere uskyldige dør.   Den store skurken i filmen er menneskets natur, som i denne filmen blir personifisert av den egoistiske Zac. Filmen gjør en elendig jobb med å rettferdiggjøre denne karakteren. Motivasjonen hans for å drepe en vesentlig karakter, er at han ikke er tillatt å voldta en dame på romskipet. Alle vet at dette var grunnen Zac utførte mord, likevel blir nesten alle enig om at romvesener er skyldig for alle elendighetene. Denne konflikten er elendig, og øynene ruller automatisk hver gang de nevner det utenomjordiske. Det beste aspektet ved Voyagers er produksjonsverdien. Interiøret på romskipet er visuelt tilfredsstillende, og det er lett å forstå hvor rommene befinner seg i forhold til hverandre. Teknologien er også mye mer realistisk enn i andre moderne sci-fi, noe som ofte er et irriterende punkt. Musikken også er veldig følelsesladd, og mange scener blir båret av en sterk partitur. Voyagers er en helt middelmådig film, med et forvirret moralsk kompass. Nå som enden av pandemien er i sikte vil det snart være uendelig med opplevelser som er mer verdt å bruke tiden sin på enn dette. Forglemmelig! Regi: Neil Burger. Norgespremiere: 30.04.2021. Spilletid: 1t 48m. Aldersgrense: 12 år.

«Biefilmen» – Den Amerikanske Citizen Kane

Det hender man bare vet med én gang man har sett noe banebrytende. Biefilmen er et kjempeesksempel på nettopp dette, og det er en grunn til at vi enda snakker om den daglig, vel 14 år senere.

“Sound of Metal” – Lyden av et mesterverk

Bare litt over én måned inn i 2021 og Martin har sett det som allerede kan vise seg å være årets beste film, om trommeslageren Ruben Stone som starter å oppleve problemer med trommehinnen.

“Palm Springs” – En gang til!

Debutfilmen til Max Barbakow er en herlig komedie som takler filosofiske dilemmaer samtidig som den gir en frisk ny vri på velkjente sjangerkonvensjoner.