«El Planeta» – Hold maska
Maria (Ale Ulman) og datteren Leonor (Amalie Ulman) bor i Gijón nord i Spania. Ikke bare er selve byen preget av Spanias nylige finanskrise, med nedslitte og tomme butikklokaler på omtrent annethvert gatehjørne, men mor og datter-paret kjenner selv på de økomiske vanskleighetene etter at deres tidligere luksusliv har blitt erstattet med en trang liten leilighet og arbeidsløshet. Utkastelse er kun noen måneder unna, så de to benytter dagene til å holde den gamle velstående fasaden oppe. De stjeler noen småting og mat de trenger fra butikker, handler billig designerklær for senere å returnere de rett før fristen går ut, og gjør egentlig det de kan for å holde fast med det imaget de ikke bare er vant til, men som de også syns de fortjener. Amalie Ulman har regissert seg selv og sin mor med humoristisk blikk på Spanias finanssituasjon. Damene spiser tørre kjeks på et trangt kjøkken og går ut i Prada. Leonor vurderer prostitusjon i filmens åpningscene, men innser at det kanskje ikke er verdt de 20 euroene hun hadde fått, noe som så vidt holder til en bok hun har lyst på. Senere får hun et tilbud om et flott jobboppdrag i New York, men etter hun forstår at flybilletter ikke er inkludert i avtalen forklarer hun at hun er nødt til å sjekke timeplanen for å se om hun har tid. Ulman ser humoren i kvinnenes nesten tåpelige forsøk på å holde omverden uvitende om deres økonomiske problemer, men filmen er heller ikke helt uten alvor. Blant de komiske situasjonene og sjamerende scenene i hjemmet ligger et uhyggelig, men altfor ekte alvor. Hjemløshet er faktisk like rundt hjørnet, og straffeforfølgelse er en reell risiko som følge av tyveriene. Amalie Ulman har selv regissert, skrevet og produsert filmen, som også er hennes første, og satt filmen til byen hun selv vokste opp i. Ulmans debut sjarmerer. Ikke bare gjennom sitt sentrale kvinnepar og deres utflukter og samhold, men også gjennom Ulmans filmspråk. Med tydelig inspirasjon fra livlig nybølgeestetikk leker filmen seg i svart-hvit palett med iøynefallende overganger og plutselige nærbilder i total stillhet. Å se for langt vekk fra en vondt virkelighet er nok aldri et klokt valg, men Ulmans valg med å se den spanske finanskrisen gjennom en sjarmfull, komisk linse fungerer (kanskje overaskende) veldig godt. El Planeta. 2021. Regissert av Amalie Ulman med Amalie Ulman, og Ale Ulman. Spilletid: 81 minutter.
«Samuel’s Travels» – Gårdsgutt på alle fire
Turister som ufrivillig ender opp i kinkige situasjoner på tur i Europa er gammelt nytt for filmverden, men sammenliknet med sine Amerikanske motparter har belgiske Samuel det nokså greit under sitt besøk i Latvias bondeland.
«In Front of Your Face» – Hong Sang-soo treffer blink igjen
Den unike Sør-Koreaske filmskaperen, Hong Sang-soo er tilbake i trofast, kjent stil. Mennesker som prater, drikker og spiser, atter en regissørkarakter, og nok et gradvis mer intimt møte mellom ulike mennesker.
Ghost in the Shell 2: Innocence – Ohsiis datadystopi fortsetter
Cyborg-detektiven Batou spesialpolitiet Section 9 er tilbake igjen, tre år etter hendelsene som gjorde at han mistet partneren sin «Major» i Ghost in the Shell (1995). Denne gangen er detektiven Togusa med på etterforskningen som hans nye partner etter det blir klart at flere tjenesteroboter i byen har gått berserk og tatt livet av sine eiere. Sammen begynner de å oppklare hvorfor dette kan ha skjedd, om noen eventuelt kan ha stått bak og i så fall hvorfor. Regissør Mamoru Oshii gjør mye likt som i første film. Spektakulære og detaljerte omgivelser gir liv til et massivt byunivers, mens filosofiske tanker om roboter, mennesker, minner og etikk fyller manuset. Igjen er handlingen ofte kaotisk, og det kan være krevende å henge med på hoppene i tid og rom, og mellom tanker, drømmer og virkelighet underveis. Men dette er ikke nødvendigvis så distraherende og forstyrrende som det kunne vært, og det er heller ikke sansynlig at det å være en spennende etterforskningsfilm er filmens mål i det hele tatt. Filmen er heller et tankeprosjekt om menneskehetens fremtid med teknologien. Posthuman eksistens i form av lagrede minner, skillet mellom robotikk og menneskelige organer, kunstige og ekte følelser, alt dette og mer er sentrale tematikker som filmen(e) ikke bare er interessert i, men baserer seg på i sin helhet. Innocence er ikke det sci-fi eventyret det kanskje ser ut til å være ved første øyekast. Karakterer og handling er mer et utgangspunkt for filosofiske referanser og etiske spørsmål, selv om det ikke alltid er like treffende eller forståelig i forbifarten. Det skal uansett ikke være noen tvil om at Oshiis oppfølger til den originale klassikeren er solid, og faktisk fungerer den hakket bedre. Ikke bare er selve handlingen noe mer forståelig og engasjerende, men landingen av to og tredimensjonal animasjon forsterker den allerede fantastiske visuelle stilen. «Ghost in the Shell» filmene føles aldri helt så intellektuelle og filosofiske som de tilsynelatende prøver være, men de er visuelle mesterverk som absolutt er verdt å se, spesielt om man er i humør for litt hjernetrim. Ghost in the Shell 2: Innocence (orig. イノセンス). Regissert og skrevet av Mamoru Oshii. Med Atsuko Tanaka og Akio Otsuka. År: 2004.
Made in Hong Kong – Ensomhetens tilværelse
Dag tre av festivalen, og Mathias har sett «Made in Hong Kong», eit bilete på mangel av mål og meining.
Beauty Water – Sjeldent vakker
Etter tre års pause er Jump Cut tilbake for å dekke Film Fra Sør- og vi starter med en sørkoreansk animert grøsserfilm!
32. Hellas – Eternity and a Day
Theodoros Angelopoulos var aldri typen for verken melodrama eller hastverk, og han lar Eternity and a Day spille seg ut på en langsom, presis måte.
«Min Rembrandt» – Kunstens kraft
«Min Rembrandt» gir et pent innblikk i kunstens verden for de uten mye forkunnskap, men for de mer engasjerte er den kanskje ikke så nyskapende.
«The Eight Hundred» – Shanghais siste menn
Godt laget kinesisk heltedyrking som kanskje kan forvirre et internasjonalt publikum.
10. Argentina – «Wild Tales»
For niende utgave av «Jorda rundt på 80 filmer» går turen til Argentina og en komisk antologi. Regissør og manusforfatter Damián Szifron presenterer seks urelaterte, korte historier som alle har fellesnevneren hevn.