Brødrene Iver og Balder lever i en verden med alver, feer, enhjørninger, kentaurer og en haug andre skapninger. De lever side om side i en verden som likner vår egen. Det har seg nemlig slik at magien som en gang var rådende har blitt glemt. Folk har funnet opp nye og enkle løsninger på hverdagsproblemer. Magi har blitt erstattet med teknologi. Hvem trenger vel en trollmann til å lyse opp hjemmet sitt, når noen finner opp lyspærer? På Ivers 16-årsdag får brødrene en gave fra sin avdøde far: en tryllestav, en krystall og formelen som kan gjenopplive faren i 24 timer. Men formelen går galt og de ender opp med å bare bringe tilbake farens nedre halvdel. Iver og Balder må ut på eventyr for å fullføre formelen og få møte faren sin.
Til tross for den eksepsjonelt kreative historien, er Fremad nok i nedre sjiktet om man sammenlikner den med resten Pixars filmbibliotek. Det skal ikke stå på at det er en spennende og engasjerende film. Jeg både gråt og lo gjennom hele filmen, men det var noe som manglet. Pixars filmer har alltid hatt flere dimensjoner, noe som gjør dem passende både for barn og voksne. Fremad virker rett og slett mer rettet mot barn. Pixar legger inn mesteparten av sine hint og vitser til de voksne i dialogen. Vitsene har en tendens til å forsvinne når filmen oversettes og dubbes. Skuespillertalentene til de engelske hovedrollene, Tom Holland og Chris Pratt, vil nok dessuten gi en veldig annen opplevelse av Fremad.
Til syvende og sist, er Fremad en familiefilm. Det er helt urimelig å forvente at familier skal dra med seg små norske barn på engelskspråklige filmer. Dessuten, er den norske dubben mer enn stjernespekket nok med innslag fra blant annet Else og Cecilie Kåss Furuseth.
Fremad nok et eksempel på den uslåelige duoen bestående av redd og usikker hovedkarakter og den tøffere og dummere sidekarakteren. Iver og Balder blir litt for endimensjonale til at man forstår hvorfor de gjør som de gjør. Deres motivasjon til å få møte faren sin er mer enn nok til å rettferdiggjøre eventyret deres. Dessverre, er gimmicken med en som er tynn og redd og en som er stor og tøff, ikke helt nok til at man unngår å bli litt irritert når valgene de tar åpenbart vil skape konflikt.
Visuelt er Fremad nok et stykke filmmagi fra Pixar. Med ekstremt fokus på de aller minste detaljene ender man opp med en animasjonsfilm som til tider ser helt ekte ut. Det skjer så mange spennende og vakre ting på skjermen, at man helt klart kan se den flere ganger og få med seg nye ting hver eneste gang. Pixar er kjent for å legge inn små easter eggs til seerne, og Fremad er stappet full av referanser til blant annet Ringenes Herre, Dungeouns and Dragons, eldre Pixar-filmer og tradisjonelle eventyr.
Fremad er vel verdt en tur på kino, både for barn og voksne. Den har mer enn nok sjarm og spenning til å holde enhver seer, selv om den nok ikke er det beste Pixar kan få til.
Onward – regissert av Dan Scanlon; med Tom Holland, Chris Pratt og Julia Louis-Dreyfus . Spilletid: 1t 42m. Land: USA. Premiere: 06.03.20. Aldersgrense: 6 år.
