[usr 3.5]
De fleste, om ikke alle, som har fulgt litt med på Hollywood det siste tiåret har sett en film med Shia LaBeouf; og kanskje enda flere har hørt om hans mange offentlige sammenbrudd, merkelig oppførsel og arrestasjoner som til slutt endte i hans tvungne rehabilitering. Han har vært offer for latterliggjøring, og ekstremt mye kritikk, men nå er han altså tilbake igjen på storskjermen. Denne gangen med en selvbiografi om hans egne tragiske liv.
Honey Boy, som LaBeouf selv skrev under rehabiliteringen som en form for terapi, følger Otis (filmen sin versjon av LaBeouf) sitt liv sett fra to perioder. I 1995 da han var 12 år og bodde med den emosjonelt og fysisk misbrukende faren sin i et motell, og i 2005 da han var 22 år på rehabiliteringssenter. Den hopper fram og tilbake mellom disse periodene i løpet av filmen, og skyr ikke unna å vise mange veldig personlige og intime hendelser fra LaBeouf sitt liv.
Filmen er biografisk, men det er sjeldent en biografisk film føles så ekte som Honey Boy. Den er til tider vanskelig og hjerteskjærende å se på, samtidig som den kan være utrolig morsom. Mye av dette er takket være Shia LaBeouf sin fantastiske opptreden som sin egen far; Jeffrey LaBeouf (James i filmen). Dette er klart og tydelig LaBeouf sin beste opptreden noensinne, samtidig som den mest personlige. Hans kjemi med 14 år gamle Noah Jupe som spiller den yngre versjonen av Otis er ekstremt troverdig og interessant å se på, og det føltes som sagt veldig ekte. Jupe klarer også å bære scenene han har for seg selv veldig godt, og skildrer på en overaskende nyansert måte hva slags forhold LaBeouf hadde til faren sin.
Den eldre versjonen av Otis (Lucas Hedges) og hans liv på rehabiliteringssenter er noe mindre interessant å se, selv om Hedges gir en ganske bra prestasjon som den veldig lett gjenkjennelige LaBeouf fra hans Transformers dager. Det tekniske ved filmen som kinematografi, klipping og musikken er også forholdsvis lite interessant, og føles som hvilken som helst annen Hollywood-film fra 2010-tallet. Det er noe fin fargebruk her og der, men ikke stort annet.
Det er tydelig at LaBeouf har laget denne filmen i et forsøk på å redde sitt image som Hollywood-stjerne, noe som er lett å forstå med tanke på all kritikken han har opplevd de siste årene. Honey Boy gir et intimt innblikk i hvordan stjernen har hatt det i livet, og forklarer hvorfor han har oppført seg som han har. Den vekker sterke empatiske følelser, og gir meg utrolig mye mer respekt for skuespilleren enn jeg noensinne hadde trodd jeg skulle få. Det er også en fryd å se LaBeouf opptre på storskjermen igjen, og jeg gleder meg enormt mye til hva han har å komme med videre i den forhåpentligvis lange karrieren sin.
Hvis man har tid, vil jeg absolutt anbefale å ta en titt på Honey Boy i løpet av uken på Kosmorama.
Under Kosmorama kan du få med Honey Boy fredag kl. 16:00 og lørdag kl. 22:00.
Honey Boy – Regissert av Alma Har'el ; Skrevet av Shia LaBeouf ; med Shia LaBeouf, Lucas Hedges og Noah Jupe. Spilletid: 1t 33m. Land: USA. Går på Kosmorama Filmfestival
