Jeg husker en av de siste episodene av Jumpcast jeg var med på hvor vi hadde en sending om Stephen King. Underveis i researchen av episoden fant jeg en artikkel om «Stephen King-renessansen» vi visstnok var på vei inn i. Jeg var klar over IT-remaken, samt The Dark Tower som vi skulle få til sommeren, men så så jeg tittelen Geralds Game. Jeg funderte over den et sekund før jeg søkte opp på hva greia var, og etter det tok det ikke lang tid før jeg skjønte at dette var en av de filmene verdt å ha på radaren i år.
Jesse og den titulære Gerald er et ektepar av 11 år. Etter årene som har gått, så har også forholdet – og med forholdet mener jeg i all hovedsak sexen – begynt å falme. For å fikse dette bestemmer de seg for en romantisk tur til en skjermet ferieleilighet. Allerede på bilturen merker vi fiendtligheten og skillet imellom dem.
Men dette skal alt fikses, i alle fall sånn Gerald ser det. Han spretter en viagra, og finner frem to par med håndjern, og fortsetter med å lenke fast Jesse, en hånd i hver sin stolpe på sengegavlen. Han forsøker å etablere makt, og det blir raskt tydelig for Jesse at sex-fantasien til Gerald begynner å grense mot en morbid voldtektsfantasi. Hun sier strakt ifra, noe som trigger en hard krangel.
Før hverken krangelen blir oppløst eller håndjerna opplåst, faller Gerald om, av det som virker å være et hjerteinfarkt. Nøklene ligger fem meter fra senga, telefonen hennes er akkurat utenfor rekkevidde, det finnes ingen andre i minst en kilometers omkrets, og hun har 30 centimeters spillerom på hver hånd. Kommer hun seg løs, og i så fall, hvordan?
Spør du meg, er dette rent pitchmessig gull. Jeg har et svakt hjerte for disse klaustrofobiske kammerspillene. Med minimalistiske genistreker som Buried og The 127 Hours i 2010, og Locke i 2014, har det vert en god tid for bottle-films. Og nå som Netflix har kasta hatten sin inn i ringen med Gerald’s Game viser det seg å bare kunne bli bedre.
Filmens gjerne største styrke ligger i hvordan den sømløst bøyer seg over til å raskt bli en høyt psykologisk thriller. Galskapen til Jesse slår inn tidlig, og hun får jevne besøk av både Gerald og seg selv på sengekanten. Disse fungerer som manifestasjoner av begge sider av psyken hennes. Gerald snakker nedlatende til henne, om hvordan situasjonen er hennes feil, og prøver å tvinge i henne pessimistiske kommentarer om at hun må gi opp. Imens Jesse, sitt positive selvbilde, prøver å hjelpe henne ut av situasjonen, og å holde henne våken, fokusert og holde henne vekk fra å bli gal.
Dette samspillet fungerer magisk. Måten Carla Gugino spiller mot seg selv, og prøver å sloss vekk den krevende og destruktive Geralden til Bruce Greenwood er både intenst og ufattelig underholdende.
Etter hvert blir Jesse tvunget til å besøke både gamle og gjenværende demoner inni sin egen psyke, og kampen hun sloss er ikke bare om å komme seg løs fra de fysiske håndjernene Gerald satte på henne, men også de psykiske. Over alt annet handler dette om karakterutvikling, og om hvordan hun for å komme seg fri fra de metaforiske håndjernene, må gjøre et oppgjør med både seg selv, hennes fortid, og nåværende situasjon.
Det er herlig å se de andre type verkene av King komme til live, som tidligere med Shawshank Redemption og The Green Mile. Det føles ofte lett å sette han i en egen bås som sjangerskribent, men når vi får se denne typen verk filmatisert gjør det seg tydelig hvordan King briljerer i å skrive fantastiske karakterer. King skal selvfølgelig ikke ha all praise for filmen, så mye ligger også på skuldrene til Mike Flanagan (Hush, Oculus) som regisserer livskiten ut av materialet, og klarer å få ut en fantastisk tosidig prestasjon av Carl Gugino. Det er også godt å se at Netflix får det til igjen, etter litt for mange bommer det siste året.
Uten å gå mer inn på kjøttet av Gerald’s Game, så skal det sies at dette er en film som er mer enn sine individuelle elementer. Samlet er dette en film som ikke bare tvinger Jesse til å ta et oppgjør med seg selv, men som også tar tak i overgrepskultur og dens ofre på en hard, men også stødig og betydningsfull måte.
Gerald’s Game er en av de mest stødige, intense og tankevekkende Netflix-satsingene hittil. Basert på et av Stephen Kings mer ukjente verk, er dette en psykologisk thriller fylt med fantastisk skuespill, intense og ofte ekstremt ubehagelige scener, og viktig tematikk. Dette er en perfekt kveldsfilm, og når den ligger på Netflix finnes det faktisk ingen grunner til å fortsette å scrolle ned i evigheten av drittet. Dette er filmen som gjør at de 89 kronene du betaler for Netflix denne måneden er verdt det.
Gerald's Game - Skrevet av Stephen King, Regissert av Mike Flanagan med; Carla Gugino og Bruce Greenwood. Nasjonalitet: USA. Spilletid: 1 t 48 min. Premiere: 29.10.17. Produsent: Netflix
