It Follows – Regi: David Robert Mitchell – USA – 1 t. 40 min.
Jay Height (Maika Monroe) er ei jente i slutten av tenårene med et tilsynelatende normalt og rolig liv i Detroit, men dette er frem til hun møter Hugh (Jake Weary), som virker sjarmerende, men etter at de har sex, snus Jays liv på hodet, og noe begynner å følge etter henne uansett hvor hun er. Sammen med vennene sine forsøker hun å finne ut hvordan hun kan stoppe forfølgeren, som ikke er menneskelig og som aldri gir opp.
It Follows sitter på et kjempegodt konsept, men mangler budsjett til å leve opp til potensialet den har. Med bare to millioner dollar å rutte med gjør regissøren det beste ut av det, og får det til å fungere så godt begrensningene tillater ham. Istedenfor å gjøre sin skrekkfilm så avhengig av jump-scares og CGI-effekter, som de fleste skrekkfilmer gjør, velger David Robert Mitchell å bruke atmosfære og spenning for å skape uhygge, og låner elementer fra 80-tallets skrekkfilmer. Hele konseptet minner litt om en slasher-film fra den perioden av filmhistorien, men It Follows unngår å bruke sjokkeffekter som blod og gørr, eller høye antall drap, så det vil være mer passende å si at filmen er en hybrid av kjente skrekkelementer fra ulike horror-undersjangere.
Filmens hyllest til 80-tallet kommer spesielt godt fram gjennom filmens lydspor, der hver scene med spenning eller rolige øyeblikk, bruker musikk som ikke legger skjul på hvilke tidsperiode den var mest hyppig brukt. Dessverre kan dette virke litt forstyrrende, ettersom musikken som høres i filmen er upassende til tidsperioden som utvilsomt foregår i vår tid. Regissøren forsøker å rettferdiggjøre blandingen av nytt og gammelt med å vise sekvenser av gamle skrekkfilmer som vises på fjernsyn i bakgrunnen mens moderne apparater blir brukt av rollebesetningen i samme bilde, og at alle fjernsynene er av det gamle CRT-designet med kasse bak, og mobiltelefoner blir brukt kun i én sekvens gjennom hele filmen. Til tross for dette virker lydsporet upassende. Kanskje akkurat fordi regissøren prøver for hardt til å få det til å virke naturlig?
Skuespillerne kunne trengt bedre veiledning ettersom fremførelsen av rollene deres og måten de illustrerer sin rollefigurs reaksjoner føles litt stiv og livløs til tider, og dette reduserer spenningen litt, men hovedrollen, som har mest ansvar, gjør det greit nok til å unngå at dette blir et kjempeproblem. Det hjelper heller ikke for skuespillerne at manuset er middelmådig på sitt beste og inneholder uinspirerende og kjedelige dialoger, som gjør lite for rollefigurene og publikum, men dette kommer nok av at manuset ble skrevet av regissøren selv, og filmens begrensende budsjett tillot kanskje ikke utgiftene til å ansette en manusforfatter.
Uansett er It Follows en unik og spennende skrekkfilm som er verdt å se. Den er mye smartere enn den viser seg å være ved første øyekast, og kommer til å være en film som viser deg nye ting for hver gang du ser den. Den er metaforisk, full av atmosfære og veldig annerledes enn andre skrekkfilmer du har sett før, men du må kunne sette pris på fraværet av overveldende effekter og tekniske mirakler.
