På KuToppen går det trått med avlingen, ingenting vil gro. Hva om det fantes magiske frø som kan gro uten vann eller sollys, og det i tørr jord? Vel, den geniale grisen Albert Einswein (Jon Øigarden) har løsningen i sitt hypermoderne hurtigtog Metana X, som er drevet av metan. Promp og rap, helt enkelt. Nærmest umerkelig rappes frøet fra Einsweins glassmonter. Hvem er tyven?
Klara (Henriette Faye-Schjøll) og Gaute (Mats Eldøen) må sammen med mesterdetektiv Agatha Christensen (Henriette Marø) løse mysteriet. “KuToppen – På sporet” er en animasjonsfilm av relativt godt kaliber. Jeg lar meg underholde av den dyrebaserte humoren, de visuelle prompevitsene og de forsøksvis satiriske innslagene. Uten å ha sett de tidligere filmene i serien kan det ikke utelukkes at dette er den beste av dem. For min del var det ingen elementer som fikk meg til vri meg i setet. Noen filmer i denne kategorien kan ha den effekten. I sine forsøk på å være inkluderende, aktuelle eller subtile. KuToppen – På sporet går ikke i noen av disse fallgruvene. Ingenting virker tvunget inn for å tilfredsstille bestemte kriterier.
Med en grisete politiker (Charlotte Frogner), en faktisk gris, på segway og en fertilitets-dans fra høna Chickolina (Marit Andreassen) gjør KuToppen – På sporet sine forsøk på satire og speiling av samfunnet ved hjelp av dyr. Jeg synes for min del at det lander godt. Med unntak av datingsiden Svinder, som ut fra mitt syn var et lite nødvendig innslag i en barnefilm og en lett(s)vint måte å introdusere karakteren Albert Einswein.
Humor spesielt rettet mot barn er det nok av, annet var ikke å forvente. Likevel er mengden humor basert på promp og hurtigtoget som fiser av gårde underholdende nok. Og for et voksent publikum er det inkludert noen vitser her og der som nok vil fly over hodet på barna. Vil jeg tro og håpe.
“Jeg håper det er nøklene dine…”
Selve historien er ikke for kompleks, noe som sier seg selv tatt målgruppen i betraktning. Historien er strukturert som krim av kvaliteten kiosklitteratur, med enkle ledetråder som lett settes sammen av det observante publikum. Men det er vel også noe av det som gjør filmen ganske god. Den er ikke direkte dum, hvilket man ikke kan si om majoriteten av det som har vært produsert for barn siste ørten år. Den kan til og med sette noen små grå i gang. Ikke verst.
Gjennom store deler av filmen spilles det passende soundtracket komponert til filmen. Det setter stemningen for det klassiske mysteriet. Hvilket er naturlig når kaninen med det Agatha Christie inspirerte navnet Agatha Christensen er i handlingens sentrum. Hun viser seg å være ikke en detektiv, men en detektyv. Den vitsen var litt vel billig selv etter min smak.
KuToppen – På sporet er pent animert med innslag av klassisk tegnefilm når vi gjennom flashback ser hvordan Agatha Christensen kom til å bli verdens fremste detektiv.
KuToppen – På sporet har stort sett de gamle karakterene å spille på. Klara og Gaute går på med sin naive iver, Mosk (Fritjof Såheim) er stødig far og pregløs figur. Høna Chickolina gjør seg stort sett til latter med sin alternative livsstil og sauen Bærnt (Jan Martin Johnsen) er passende nok en trøndersk sau, glupsk som få og fiser i vei. Karakteren Agatha Christensen er akkurat så god som den må være med sin helt middels intro-låt om hvor spennende livet som detektiv er. Den sterkeste karakteren er Albert Einswein, og det er kun Jon Øigardens fortjeneste.
KuToppen – På sporet er for all del en film man kan komme seg gjennom uten å rive av seg håret. Til tross for tidvis enkle poeng og vitser, men nå er det en gang primært en film for barn. KuToppen – På sporet er relativt lett underholdning som nok vil slå an hos sitt publikum.
"KuToppen - På sporet". Regissert av Will Ashurst. Med: Jon Øigarden, Henriette Faye-Schjøll, Mats Eldøen, Charlotte Frogner, Marit Andreassen, Fritjof Såheim, Jan Martin Johnsen. Spilletid: 1 time og 10 minutter. Land: Norge. Alder: Tillat for alle. På kino: 3. mars.
