Xavier Dolan er nå 25 år og har allerede skrevet, regissert og produsert fem filmer. Flere av disse har vært vist på den prestisjetunge filmfestivalen i Cannes. Mamma var en av favorittene til å vinne årets gullpalme, men Dolan måtte se seg slått av Nuri Bilge Ceylans Vintersøvn. Men han måtte ikke reise tomhendt hjem for han delte nemlig juryprisen med selveste Jean-Luc Godard.
Diane (Anne Dorval), en enslig mor i begynnelsen av 50-årene får eneansvar for hennes ustabile sønn Steve (Antoine-Olivier Pilon), som har ADHD. Dette blir selvfølgelig problematisk. Diane er også temperamentsfull og er det man kan kalle “white trash”. Deres økonomiske situasjon er vanskelig og det å lære seg å kontrollere Steve er enda vanskeligere. Naboen deres Kyla (Suzanne Clément), en lærer på permisjon, involverer seg i livene deres og hjelper dem gjennom oppturer og nedturer. Det hele resulterer i en følelsesmessig berg-og-dalbane, som faktisk brakte meg til tårer. Noe som veldig få filmer greier.
Det er vanskelig å sette ord på hvor bra Mamma er. Kanskje mest fordi det er så utrolig mye som gjør den bra. Kanskje det som virkelig gjør det er at Dolan vet hvordan han skal fortelle en god historie. Eller at han vet hvordan han skal bygge og bruke karakterer. Eller at han utforsker alle mulighetene film har. Ingen av hans tidligere filmer har vært “konvensjonelle” og Mamma er intet unntak. Dolan bruker her et 1:1-format, noe som gir et helt kvadratisk bilde. Den kan sikkert for mange være litt vanskelig å venne seg til, men effekten det gir er enorm. Hele filmen virker klaustrofobisk og kaotisk, noe som reflekterer karakterenes sinnstemning. Det blir også utnyttet for å få noen utrolig vakre komposisjoner.
Utmerket skuespill er også noe man forventer når man ser en Dolan-film. Spesielt med Anne Dorval og Suzanne Clément på rollelisten. Han har jobbet med begge skuespillerne før på henholdsvis I Killed My Mother og Laurence Anyways. Antoine-Olivier Pilon gjør også en strålende jobb. Han greier virkelig å finne balansen mellom å være et barn med mange problemer og være et barn med mye kjærlighet. Det er veldig tydelig at de alle forstår karakterene sine. Karakterer som har en helt enorm dybde, noe jeg skulle ønske at flere filmer hadde.
I bakgrunnen for det hele ligger en livlig liste med popsanger fra det siste tiår. Her er både Dido, Lana Del Rey, Celine Dion og mange flere med. Det blir kanskje litt mye til tider, men det funker for det aller meste veldig bra. Siden det er sanger alle kjenner til gir det en slags tilhørighet, og det gjør karakterene litt mer relaterbare.
Mamma er noe av det beste jeg har sett på lenge. Det er en film som faktisk greide å røre meg. Og det er så utrolig forfriskende å se en film som gjøre noe annerledes. Mamma er årets beste film.
Mamma – Skrevet og regissert av Xavier Dolan; med Anna Dorval, Suzanne Clément, Antoine-Olivier Pilon.
Spilletid: 2 t. 19 m. Land: Canada. Premiere: 25. desember 2014.
