«Sunshine Superman» – Å temme høyder

Har du en drøm om å filme noe ingen andre har filmet før? Nikker du ivrig til dette spørsmålet har du en hel del til felles med Carl Boenish. Sammen med sin kone og noen venner ble de grunnleggerne av BASE-hopping, men minst like viktig for Carl Boenish selv er at han var den første til å filme dette.

Sunshine Superman er en dokumentar om en persons lidenskap for å dokumentere det usette og det uprøvde. Med små 16mm kameraer stuper Carl Boenish fra nye høyder – men bare når det perfekte lyset er der for opptaket. «Filmmaker first, skydiver second» forklarer han bestemt i det vi ser øyesnop i sakte film der gjengen kaster seg utfor et fjell i Yosemite nasjonalpark i California.

Det er noe ganske egenartet og malerisk med bildene fra disse gamle kameraene, som står i sterk kontrast til det digitale som blir tatt opp i nåtiden for denne dokumentaren i filmens mange intervjuer. Det skal sies at regissøren Marah Strauch har jobbet hardt for å gjenskape scener fra Carls liv fortalt av intervjuobjektene på en måte som samsvarer mest mulig med de gamle opptakene. Men fordi det nettopp er gjenskapninger blir mulighetene hennes svært begrenset. Ansikter fra skuespillerne hun bruker for eksempel kan ikke vises på nært hold fordi det hadde synliggjort at det ikke er Carl og gjengen vi ser. Det enkleste hadde kanskje vært å bare holde seg til de nydelige sekvensene fra Carl Boenish selv og ikke være så redd for å lage en litt ukonvensjonell dokumentar, som kanskje hadde vært mindre repetitiv og mer oppsiktsvekkende i samme slengen. Det er greit at intervjuobjektene har mye klokt å si om livet, særlig gjelder dette kona til Carl Boenish, men vi trenger ikke å høre det to ganger. Vi trenger heller ikke å se dem snakke til kameraet så hyppig i den altfor ofte brukte Errol Morris-stilen.

Med norske øyner er siste del av dokumentaren ekstra interessant siden den tar for seg et rekordforsøk i Trollveggen 6. juli 1984 og dagene etter. Her samspiller nytt og gammelt opptak som to gode dansere, delvis fordi det er umulig å gjøre dette spektakulære landskapet kjedelig å se på.

Nydelige gamle basehoppopptak fra en lidenskapelig filmskaper og adrenalinjunkie gjør at Sunshine Superman skiller seg kraftig ut fra nåtidens GoPro-opptak man ser overalt. Dessverre tar ikke dokumentaren de samme sjansene for å skape noe slående som Carl Boenish gjør og man ender opp med en film som går i glemmeboken.


 

Sunshine Superman – Regissert av Marah Strauch. 
Spilletid: 1 t. 40 m. Land: USA/Norge. Premiere: 02.oktober 2015. Aldersgrense: Tillatt for alle.