Kjærlighet, giftemål og hardt arbeid er alt superstjernen Kat Valdez (Jennifer Lopez) har stempla i hjernen i denne filmatiseringen av den grafiske novellen med samme navn, skrevet av Bobby Crosby. Etter å ha funnet ut av at forloveden hennes (Maluma) er utro, innser Kat at hun vil ta kontroll over hennes eget liv der ikke alt må være planlagt før det kan utføres.
Løsning: spørre tilfeldig publikummer Charlie Gilbert (Owen Wilson) om han vil gifte seg med henne på sin egen konsert. Tummel upp! Charlies ønske om høyere status hos datteren sin Lou (Chloe Coleman), resulterer i et giftemål mellom de fremmede. Kat Coiro (And while we were here, L!fe happens) er ansvarlig for regi.
Fra å bli kastet inn i en kaotisk start med glitter, sminke og lys over til et klasserom med matteelever, er det ingen overraskelse at filmens to verdener er i ferd med å krasje. Selv om historiens største utfordring er Charlies evne til å passe inn i kjendis-livet til Kat, blir det, for min del, lite å bry seg om når filmen formidler overfladisk, glasert kjærlighet i noe som ellers kunne ha vært et interessant og oppriktig produkt, der to usannsynlige mennesker blir forelsket.
Det er å nevne at skuespillerne ikke er en stor del av problemet. Jennifer Lopez og hennes karakter er sjarmerende og ambisiøs, en dame som virkelig vet hvordan hun vil fremstå og være. Kat står på gjennom hele filmen, og hennes prestasjoner er en god indikator på Lopez sitt harde arbeid for rollen – det eneste bra med filmen. I motsetning til Kat, stråler ikke Charlie på samme måte gjennom fortellingen. Selv med Wilsons familiære uttrykk, fremstår han som en uvitende, «just a normal guy», som «får alle til å le (unntatt meg) uten å være bevisst på det»-type. Jeg klarer ikke like fyren, og skjønner ikke hvordan Kat klarer det heller. Like vel er det denne mannen som gir filmen drivkraft, og Wilsons dreis på karakteren er nokså troverdig.
Å plassere filmen er en egen utfordring i seg selv, i og med at det er to 50-åringer som er hovedkarakterene i et såpass ungt miljø. Sosiale medier og deling av innhold tar opp store deler av spilletiden, noe som snakker til den yngre generasjonen, samtidig som hovedkarakterene ikke er noen som de yngre har blitt kjent med gjennom årene. Fortellingen snakker til ulike målgrupper hele tiden, men de sjanglende forsøkene på å nå ut resulterer i et ufullstendig resultat. Noe som kunne ha dekket over de mislykka forsøkene, hadde vært noe å le av, men siden mattelærer Charlie Gilbert ikke vet å slå an en vits, går det forslaget i søpla sammen med filmen.
Filmen er ingen banebrytende opplevelse og heller ingen utfordring mot den vanlige romantiske komedien. Dette er ikke noe negativt i seg selv, men i dette tilfellet er plottet løst på en måte som verken gir dybde eller følelser til verket. Marry me blir en kjedelig, uinteressant versjon av alle andre filmer i samme sjanger, som er en skuffelse i og med at ideen er original og spennende, og kunne bidratt med en et nytt syn på det konservative ekteskap. Men se den, den er very nice hehe!
"Marry me" regissert av Kat Coiro. Med: Jennifer Lopez, Owen Wilson, Chloe Coleman, Maluma. Spilletid: 1 time og 52 minutter. Land: USA. På kino: 11. februar.
