Mr. Morgan’s Last Love – Regi: Sandra Nettlebeck – Kaminski.Stiehm.Film GmbH / Bavaria Pictures / Senator Film – 1 t. 46 min.
Matthew Morgan (Michael Caine) og kona hans Joan (Jane Alexander) flyttet til Paris fra Amerika for å tilbringe sin alderdom i kjærlighetens land, men en dag dør Joan av kreft. I tre år har Matthews dager vært tomme og ensomme, men så møter han Pauline Laubie (Clémence Poésy) på bussen. Hun er en ung danselærer som ikke vet hvor hun vil i livet, og bærer på egne problemer. I hverandre finner de et vennskap som vil forandre begge deres liv for alltid.
Mr. Morgan’s Last Love er en film som tar seg fram i sneglefart, men den er også ment for å holde den hastigheten, som passer til filmens innhold og temaene den berører. Filmen oser over av symbolikk og skjulte meninger som egentlig ikke er så skjult, og filmen kan gi inntrykk av å forsøke å være smartere og mer tankevekkende enn den egentlig er. Den prøver å være klar og tydelig, men også forundrende og subtil på samme tid. Det mest subtile med filmen er humoren, og til en dramakomedie å være er det ikke mye å le av her, med mindre man finner munterhet i mennesker som lider. I ny og ne overrasker filmen med episoder som truer deg til å trekke på smilebåndet, men disse kan du telle på en hånd.
Filmen byr på fremragende skuespillerprestasjoner, og det er spesielt fra filmens hovedroller. Michael Caine har gjort sin rollefigur Matthew Morgan til en troverdig, ensom, gammel mann, og man blir imponert over hva han har gjort med rollen. Alle karakterene er godt skrevet og gjennomtenkte, men det samme kan ikke sies om fortellingen. Den prøver å belyse flere moraler enn filmen klarer å takle, og kan virke litt rotete. Det er som om ikke filmen helt vet hva slags budskap den ønsker å meddele, og det kan bli litt i overkant av hint. Som om filmen sitter ved siden av deg i kinosalen og stirrer intenst på deg gjennom hele opplevelsen og hvert andre minutt spør om du skjønner hva den mente med akkurat den scenen mens du sitter der og skjærer tenner i mild irritasjon. Allikevel går det an å nyte det du får servert på lerretet. Filmen er sjarmerende, men ikke nært så sjarmerende som den prøver å være.
Filmen kan være tankevekkende. Tanker som filmen mer eller mindre tvinger på deg, men om du er en som koser deg med melodrama og sentimentale fortellinger på lerretet så vil du kanskje sette pris på Mr. Morgan’s Last Love.
