Min lillebror Robert pleide å si: “Vi er heldige vi. Vi kan være oppe så lenge vi vil. Gjøre hva vi vil”
Natta pappa henta oss er en ekstremt personlig film fra regissør Steffan Strandberg (må ikke forveksles med den norske midtstopperen Stefan.) Filmen er en veldig annerledes dokumentar. Den følger en historie som er animert, kombinert med gamle super 8-filmer og rekonstruksjoner. I tillegg får vi scener med regissøren, hvor han enten sitter i leiligheten sin eller sykler rundt i byen på en gammel sykkel. Mens vi i det animerte plotet får høre hva som skjedde når han var yngre, og hva han tenkte på den tiden, er scenene med den voksne versjonen av Steffan veldig viktige da det er her vi får høre hvordan ting har påvirket han i etterkant, og hvordan han tenker på forholdet med foreldrene i voksen alder. Det er lett å forstå at det er vanskelig for et barn å ha en alkoholiker som mor, og det er derfor scenene med den voksne Steffan er så vitale for filmen, da man her får et mer kritisk og nyansert syn.
Sitatet øverst er filmens første ord, og det setter egentlig basisen for tankesettet til både Steffan og Robert. De bor alene med moren, mens faren reiser rundt i verden og oppfyller drømmen om å bli musiker. Steffan er 11 år, og begynner å vokse opp, tenke litt annerledes. Han trenger en ansvarlig voksen i livet sitt. Robert derimot har fortsatt det barnlige synet på sin mor, og finner lyspunktene i livet. Han kan gjøre hva han vil, og har ingen fast leggetid som resten av vennene sine. Han har Steffan som passer på han, noe som frigjør litt av savnet etter en skikkelig morsfigur.
Dette er en film som går inn på en. Å se hvordan Steffan ser på familien sin, både foreldrene, men også de ukene han er med bestemoren og onklene sine. Kombinasjonen mellom de animerte scenene og gamle klipp fungerer veldig fint, og gir en veldig annerledes filmopplevelse. Animasjonen er også veldig viktig, da det nok ikke hadde fungert like bra om man erstattet det med rekonstruksjoner. Spesielt scenene hvor moren tar med seg festen hjem, og brødreparet gjemmer seg på rommet sitt er veldig fælt å se på, og her får man se hva barna faktisk ser og føler, fremfor hvordan det faktisk ser ut. Blandet med monologene til regissøren, får vi virkelig komme inn i hodet til Steffan, ung og gammel, og gjør dette til noe veldig personlig.
Som Strandberg selv sier, så er det som å åpne pandoras eske å gå tilbake til barndommens tøffe tider. Man har lagt ting bak seg, hvorfor skal man da gå tilbake? Dette er noe av det han tar opp i scenene han har for seg selv. Natta pappa henta oss er rett og slett en veldig spesiell type film. Ikke bare får vi avbrekk fra plotet hvor regissøren selv forklarer inntrykkene diverse ting gjorde, men i den animerte delen av er det kun stemmen til den unge Steffan vi hører. Dermed får vi også et viktig innblikk inn i hva han mener. Dette er en viktig film for regissøren selv, og kan gi en hjelpe andre som har gått gjennom det samme, både ved å vise at man kommer gjennom det, og å klare å gi et nytt syn på en veldig vanskelig situasjon.
Natta pappa henta oss - skrevet og regissert av Steffan Strandberg. Spilletid: 1 t. 3 min. Land: Norge. Premiere: 13.10.2017. Aldersgrense: 9 år.
