Jeg vet at jeg, som en 21-årig, mannlig filmstudent, ikke er i målgruppen til disse young adult-adaptasjonene, men det er ingen unnskyldning til den latskapen vi blir servert i The 5th Wave. Premisset er interessant, men det virker etterhvert som om de bare gir opp. De første fem minuttene starer lovende og er tatt rett ut fra The Walking Dead. Veiene er øde, butikkene er plukket for det som er verdt å spise på og 16 år gamle Cassie går rundt med et maskingevær. Mens hun sniker seg rundt hører hun plutselig en stemme rope etter hjelp. En spennende start, men så får vi den obligatoriske voice overen hvor Cassie forteller at hun ikke alltid har vært sånn. At hun en gang var en vanlig high school elev.
Her blir vi servert et langt flashback hvor vi går igjennom hvordan verden ble som den ble. Hvordan romvesnene, som blir kalt The Others, kom og sendte av gårde tre bølger for å utslette menneskene. Første bølge var en elektromagnetisk puls som tok ut alt elektronisk over hele kloden, den andre var en rekke jordskjelv med påfølgende tsunamier og den tredje var et dødelig virus. Igjen, det er spennende utgangspunkt, men filmen rusher igjennom de første tre bølgene, så man klarer ikke helt bli fanget av situasjonen. Men det var i hvert fall ikke kjedelig.
Når Cassie endelig kommer seg tilbake til der filmen starter tar det fort en brå vending. Plutselig har vi kommet oss over til 2. sesong av The Walking Dead hvor all action forsvinner for at man i stedet skal sitte på en gård, bare med enda dårligere dialog. Og det er her filmen sluttet å bry seg. For den største delen av filmen er ikke alien-invasjonen og angrepet på jorden, det er Cassie gående rundt, mens hun snakker med en fyr med six-pack. Og ja, det er alt jeg fikk ut av den sekvensen, oppbygging av den obligatoriske kjærlighetstrekanten.
Hovedmålet til Cassie er å finne lillebroren hennes som har blitt reddet av militæret, så vi kutter frem og tilbake mellom Cassie og lillebroren. Nei, det er egentlig ikke så mye fokus på lillebroren som det er på Ben, gutten Cassie var forelsket i på skolen. Hovedgrunnen til hoppet mellom disse to er dog ikke å vise hvordan det er for alle ungene som har blitt reddet, men for at Liev Schreiber skal fortelle oss som publikum hva det er som foregår.
Filmens utgangspunkt blir ikke utnyttet på langt nær så godt som det burde og man går i fella hvor man er mer opptatt av å følge en formel fremfor å ta en sjanse. Det som kunne blitt en ganske kul invasjonsthriller blir i stedet det samme som de som har vært tidligere. The 5th wave blir da selv til den femte bølgen, etter Twilight, Hunger Games, Maze Runner og Divergent. I filmen er det utslettelse av mennesket, for meg er det enden på tålmodigheten av sjangeren. Man skal ikke lenger enn til Harry Potter-serien for å se eksempler på hvordan det kan gjøres, men her er man mer opptatt av å sette opp de neste filmene med så mye drama som mulig. Og dessverre for filmen, fikk den meg ikke med på #TeamBen.
The 5th wave - Regissert av J. Blakeson; skrevet av Rick Yanzey, Susannah Grant, Akiva Goldsman og Jeff Pinkner; med Chloe Grace Moretz, Nick Robinson, Alex Roe og Liev Schreiber. Spilletid: 1 t. 52 min. Land: USA. Premiere: 4. mars 2016. Aldersgrense: 12 år.
