Endelig er den på kino! 7 år etter Wes Andersons forrige film blir vi som vanlig servert et stjernespekket og symmetrisk show uten like.
The French Dispatch tar for seg et amerikansk tidsskrift, som gjennom historier fra dens skribenter utgjør en tredelt fortelling. Ikke ulikt flere av filmskaperens andre filmer, blir publikum presentert handlingen som fra en bok, der vi hopper i både tid og fra karakter til karakter. Ennui er den franske og fiktive byen som store deler av handlingen finner sted. Byen er full av interessante individer, der bortimot alle er spilt av verdenskjente skuespillere.
Bill Murray gjør sine niende opptreden i en Wes Anderson film som sjefsredaktør Arthur Howitzer Jr. Andre kjente fjes fra tidligere Anderson filmer dykker også opp, Lea Seydoux som fengselsvakt Simone, Adrien Brody som kunstkjenner Julian Cadazio og Owen Wilson som skribenten Herbsaint Sazerac, bare for å nevne noen. Andersonfavoritt Jason Schwartzman er som vanlig med i en liten rolle, men i denne filmen har han kanskje gjort sitt største bidrag i manuset. Vi blir også introdusert til en del nye fjes i Andersons kunsttog, Timothée Chalamet, Jeffrey Wright og Benicio Del Toro, bemerker seg alle på tross av den lange listen med skuespillere.
I kjent stil har skuespillet en barnslighet og humor ved seg, som sammen med settingen og dialogen er med på å skape en terapeutisk atmosfære. Det samme gjelder for arrangeringen og utførelsen av scener og sekvenser, der presisjonen og timingen på replikker og handling er upåklagelig. Her synes jeg Anderson har tatt det et steg videre og resultatet er imponerende.
Filmen som markerer den tiende i rekken av spillefilmer fra Anderson (om du tar med Bottle Rocket), virker å vektlegge karakterer og setting over historien, uten at det gjør noen skade på helheten. Historien, som stort sett opererer på overflaten, blir stadig overskygget av filmens andre aspekter. Komposisjon, farger og sett-design er alle levert etter Andersons fetisjer og ønsker. Vi har sett det før, men det skader ikke å se det igjen. Regissøren har selv sagt at det er slik han ønsker å lage sine filmer, og for min del trenger han aldri å slutte med det. Musikken er komponert av dyktige Alexandre Desplat, som gjør en fantastisk jobb i å sette stemningen for filmen. Det samme gjør størrelsesforholdene av bildet vi blir presentert på skjermen, som stadig endrer seg da anledningen byr seg.
Klippingen er rask og effektiv, som gjør at den 103 minutters lange filmen raser avgårde. Det høye tempoet gir filmen en voldsom energi, der konsekvensen blir svært få pusterom til å fange alle detaljene som Anderson presenterer. Regissøren treffer derimot godt der hvor det virkelig gjelder. Selv skulle jeg derimot ønske at Anderson tok seg litt bedre tid litt oftere, ettersom det helt tydelig er lagt mye arbeid i konstrueringen av detaljer og generell estetikk.
Wes Anderson har gjort det igjen. The French Dispatch er en våt drøm for alle som er glad i kunstfilm. Filmskaperen forblir derfor en av filmens største auteurer i moderne tid. Uavhengig av den distinkte stilen vil filmen også treffe den gjennomsnittlige kinobesøkeren, da den lekne tilnærmingen vil både vekke latter og entusiasme hos de fleste. Om ikke dette skulle være nok så byr filmen på en vanvittig rollebesetning, som alene burde være nok til å trekke et publikum.
"The French Dispatch" regissert av Wes Anderson. Med: Timothee Chalamet, Frances McDormand, Benicio Del Toro, Adrien Brody, Jeffrey Wright, Lea Seydoux, Tilda Swinton og Bill Murray. Spilletid: 1 time og 43 minutter. Land: USA / Frankrike. Aldersgrense 9 år. På kino: 22 oktober
