«Så lenge jeg kan huske har jeg alltid hatt hemorroider.»
Slik lyder åpningsreplikken til Wetlands’ hovedkarakter Helena, og som en morsom referanse til åpningsreplikken til Goodfellas, er denne historien fokusert rundt en noe annerledes karakter enn Henry Hill. Oppvokst i en trøblete skilsmissefamilie, er Helena en utadvendt 18-åring, som behandler sin egen kropp som en uhygienisk søppelkasse, hvor odører og kroppsvæsker florerer fritt. Det finnes ikke noe vakrere enn skitne toalettskåler, sæd og hjemmelagde tamponger. Etter noe uheldig intimbarbering påfører hun analfissur (google det om du tør) og ender opp på sykehuset. Hun innser at oppholdet kan oppfylle et stort ønske: å gjenforene foreldrene sine
Bare den korte beskrivelsen kan virke frastøtende for de fleste. Jeg klandrer ingen. Da den skandaløse boka Våtmarksområder kom ut, ble den tatt imot av sjokkerte kritikere. Likevel var den en suksess og David F. Wnendt tok på seg oppgaven av å adaptere den. Dette er Jens Bjørneboes Uten en tråd møter Den fabelaktige Amélie fra Montmartre, uansett hvor rart det høres ut. Helt kompromissløst går vi på en ekkel reise, som starter med et stort CGI-nærbilde av bakterier, urin, slim og kvinnelige kroppsvæsker, men som ender med et energisk og fabelaktig fortalt ungdomsdrama. Fabelaktig er kanskje ikke det korrekte ordet, for det er alltid på kanten til forferdelig ekkelt, men Helena er en så sympatisk og interessant karakter med definerte motiver og personlighet at det overveier det som kunne bli en «gross out»-film.
Helena bærer denne filmen. Hennes ville eskapader er et svar til hennes trøblete barndom, noe vi lærer ukronologisk gjennom mange flashbacks. Dette her er også gjort på en velregissert og stødig måte, uten å gjøre oss forvirret. Selv om historien er noe konvensjonell, så er den fortalt på en frisk og ukonvensjonell måte. Musikken er sjarmerende og det visuelle fremhever de sterke fargene av blod og slim.Du kan nesten lukte mensenblodet og sæden gjennom lerretet. (Om det er positivt eller negativt lar jeg seerne bestemme). Tro det eller ei, men filmen er faktisk vakker, for under det groteske er det en emosjonell kjerne. En nydelig, og ikke minst ekte, kjerne.
Wetlands er et humørfylt drama som visualiserer ville ideer som kun dukker opp i dine stygge tanker. (Blant annet en hysterisk scene hvor 4 pizzabakere runker rundt en pizza og ejakulerer sæden sin som dressing til de vakre tonene av «An der schönen blauen Donau»). Filmen handler om å kjenne seg selv, ta avstand fra triste regler og å la kroppen være som den er, fordi vi er alle dyr som er interessert i å parre med hverandre. Filmen er nåtidens utforsking av tilfredsstillelse og gjennom den livlige Helena får den til alt.
Wetlands – Regissert av David Wnendt; skrevet av Claus Falkenberg, David Wnendt og Sabine Pochhammer, basert på en roman av Charlotte Roche. Spilletid: 1 t. 48 m. Land: Tyskland. Premiere: 21. november 2014
