Svart/hvitt fotografi av en semi-kriminell guttegjeng med innvandrerbakgrunn fungerte utmerket i 1995, da Mathieu Kassovitz’ ”La Haine” ble en slager verden over. Nå har norske Izer Aliu – som tross sin korte karriere allerede har to Amanda-statuetter på hylla – gått for en liknende oppskrift med ”12 bragder”. Men blir resultatet like bra når Paris byttes ut med Södra Ryd, og temaene rasisme og politivold erstattes av lojalitet og tilhørighet?
Filmen handler om en guttegjeng i Södra Ryd, en forstad utenfor Göteborg. Vår hovedrolle er Foud (Gorgees Khoshaba); gjengens ”svakeste” medlem. Vår forteller er Salle (John Hanna); gjengens ubestridte leder. Når Foud svikter Salle i en slåsskamp, blir han kastet ut av gjengen. For å kunne komme inn i varmen igjen, må han fullføre 12 “bragder”. Bragdene består av blant annet tjuveri, bilkapring og kyssing med ”crushet”. Foud må vurdere hvor langt han er villig til å strekke seg for å bli en del av gjengen igjen. Det formidles om et miljø der tilhørighet er utrolig viktig for å hevde seg både sosialt og mentalt.
Når det gjelder La Haine-sammenlikningen, finnes det flere likheter. Den nevnte svart/hvite-kinematografien, med en smått lovløs guttegjeng i handlingens sentrum er åpenbare koblinger. 12 bragder har også en veldig fransk frihet ved seg; både når det kommer til fortellerstil og det visuelle. Handlingen er fortalt særdeles strukturløst og det er ”mimringens kunst” som ligger til bunns i det narrative. Kameraet til kinematograf John-Erling H. Fredriksen følger ingen regler og det er brukt utallige forskjellige kamerateknikker; alt ettersom hvordan det passer historien Salle forteller oss. Redigeringen er like ”vill”, samt veldig meta; ettersom vi plutselig blir tatt ut av filmen, og får se 12 bragder redigeres i et redigeringsprogram (muligens av Salle), som en del av den uregelmessige fortellerteknikken.
Metaaspektet og mangelen på fokus gjør at kjernefortellingen mister noe gravitas. Frihet og lekenhet er aldri dumt, men det bør ikke komme på bekostning av å fortelle fortellingen så bra som mulig. Tematikken rundt tilhørighet og identitet blir noe glemt oppi all den vimsete klippingen og fortellerstilen. Med et sterkt unntak av klimakset, mangler filmen også sterke enkeltscener, noe som også er litt typisk fransk. Dette trenger ikke nødvendigvis å være noe negativt, men gjør at filmen til tider føles litt kjøttløs. Tross høyt tempo og energinivå, virker introduksjonsdelen i filmen litt for lang. Dette er kanskje fordi det er et såpass voldsomt karakterregister som skal introduseres før historien kan komme skikkelig i gang.
Tross dette skal en alltid hylle norsk produksjon som virkelig legger personlighet bak filmskapingen. ”Guts” er det ikke alt for mye av i det norske filmlandskapet, men det er noe Izer Aliu definitivt viser med denne filmen. Kreativiteten og strukturløsheten er mer forfriskende enn frustrerende, når alt kommer til alt.
Filmen virker veldig personlig der karakterene virker som noen regissør Aliu har støtt borti i yngre alder. De er noe endimensjonale, som ikke er uvanlig ved ungdommer i film. Spesielt gjelder dette Salle som til tider virker som en ungdommelig reinkarnasjon Tommy (Joe Pesci) fra Goodfellas (1990); helt uten moral og empati. Dette kan også ha med skuespillerne å gjøre endog de gjør en generelt god jobb. Spesielt hovedrolleinnehaver Gorgees Khoshaba spiller på en måte som gjør at vi publikum føler med han gjennom filmens forløp.
”Gutta kødder”, og det er mye intern humor i 12 bragder. Det blir til tider noe i overkant, og det føles litt lite tilgjengelig. Mesteparten av humoren ligger i en dialog og sjargong som tidvis mangler skarphet, og selv om man humrer i blant – var det ikke flust av minneverdige gullkorn. Samtidig er det en energi i guttegjengen som gjør at man aldri kjeder seg, og gjerne skulle vært med de (kanskje ved unntak av når det spyttes og slås).
12 bragder er en energibombe av en ungdomsfilm, med godt skuespill og mye kreativitet. Vi får servert et personlig perspektiv på hvor viktig tilhørighet er blant ungdommer og Izer Aliu både regisserer og skriver om karakterene sine med entusiasme og stolthet. Mangelen på struktur gjør at det narrative kanskje ikke blir optimalt, selv om det ”ville” filmspråket er forfriskende i det norske filmlandskapet. Filmen når ut til de fleste og kan gi nye perspektiver på livet for både store og små (se aldersgrensen), samt en god kinoopplevelse!
"12 bragder". Regissert av Izer Aliu. Med Gorgees Khoshaba, John Hanna, Gustav Tieleman, Elias Majdalany, Ali Ridha Hussein, Geggi Barkho, Dani Barkho, Rudi Abraham og Özlem Göghan. Spilletid: 1 time og 43 minutter. Land: Norge/Sverige. Alder: 12 år. På kino: 2. desember.
