På det neste stoppet i Jump Cuts jorden rundt på 80 filmer spalte, har jeg fått gleden av å grave fram en essensiell relikvie i indonesisk filmkultur og presentere den for dere, nemlig After the Curfew. Filmen ble gitt ut i 1954, og den historiske konteksten er at Indonesia bare fem år tidligere har blitt frigjort fra å være en nederlandsk koloni i ca. 150 år.
Regissør Usmar Ismail er for sine filmer regnet som en pioner innenfor landets filmhistorie. Han har fått tilnavnet «gudfaren av indonesisk film» og den offisielle nasjonale film-dagen feirer den første innspillingsdagen av hans første film Darah dan Doa (The Long March) som ble utgitt i 1950. Med et postrevolusjonært blikk skildrer Usmar Ismail den fiksjonelle historien til vår hovedkarakter og unge krigsveteranen Iskandar da han har blitt dimittert fra de indonesiske styrkene rett etter revolusjonens slutt og kommer hjem til sin forlovede.
Etter å ha kjempet for landets frigjørelse i revolusjonen strever Iskandar med å returnere til samfunnet og å justere seg tilbake til forventningene som hverdagslivet i byen har til han. Iskandar har problemer med å forholde seg til et samfunn der det virker som om alle har driftet forbi han. Ofrene han har måttet gjort under revolusjonen blir ikke verdsatt av noen, og i stedet for en varm velkomst forventes det at han raskt kommer i gang med arbeidslivet i en jobb han overhodet ikke er kvalifisert til. Samtidig er Iskandar også dypt hjemsøkt av minnene fra hans handlinger under revolusjonen, spesielt da han ble beordret til å skyte en nederlandsk familie av spioner uten bevis på deres skyld. Da han finner ut at offiseren som gav han ordren hadde uredelige hensikter, og at familien var uskyldige nederlandske flyktninger blir Iskandar besatt av tanken på hevn.
Filmen er en kompleks frigjøringsfilm som gjennom en engasjerende rammehistorie både tar opp innsatsen og ofrene som frigjøringssoldatene la i revolusjonen. Samtidig tematiserer filmen Indonesias problematiske og noe korrupte vei gjennom revolusjon og tilbyr nyansert kritikk av midlene som ble brukt. Med en uvanlig skeptisisme og et stille trykk på den moralske ambiguiteten som var tilstede under den indonesiske revolusjonsperioden er Usmar Ismail en reflektert filmskaper som tørr å kritisere problematikken i landets frigjøring såpass tidlig etter den fant sted.
After the Curfew(1954) - Regissert av Usmar Ismail; med A.N. Alcaff, Netty Herawati, R.D Ismail og Bambang Hermanto; Spilletid: 1t 41 min. Vart restaurert for Criterion i 2012
