Det er gøy å være tilbake med «Jorda rundt på 80 dager» spalten vår, og siden jeg denne gang fikk lov til å velge fritt hvilket land jeg skulle utforske i dagens spalte, har jeg valgt å gå så langt utenfor boksen som jeg kunne. I denne anmeldelsen skal vi nemlig til Nord-Korea og undersøke monsterfilmen Pulgasari (1985) som er produsert av den nå avdøde diktatoren Kim Jong-il selv. Langt utenfor boksen er likevel nærme nok, og for de som er interessert ligger filmen i sin helhet tilgjengelig med engelske undertekster, helt gratis, på YouTube (240p)
Før jeg kommer til selve filmen og historien som spilles ut i dette spesielle verket med propaganda, er de omringende produksjonsomstendighetene rundt Pulgasari, absolutt ikke å komme foruten (og diskutabelt kanskje mer interessant enn filmen selv). Sang-ok Shin er mannen som har regissert Pulgasari. Han er og var en sørkoreansk filmregissør. I 1978 da Nord-Korea og Sør-Korea var i aktiv krig mot hverandre, ble Sang-ok Shin sammen med sin skuespillerkone Choi Eun-hee, kidnappet til Nord-Korea på beordring fra den da framtidige diktatoren Kim Jong-il.
Kim Jong-il som i mange år hadde prøvd å regissere internasjonalt anerkjente filmer for Nord-Korea uten suksess, var på denne tiden stor fan av Sang-ok og hans arbeid i Sør-Korea, og motivasjonen bak kidnappingen var for diktatorsønnen at Sang-ok skulle føre nordkoreansk filmindustri inn i internasjonalt farvann. Da Sang-ok kom til Nord-Korea ble han og hans kone instruert til å lage propagandafilm for landet, og siden filmene til Kim Jong-il ikke hadde fått internasjonal oppmerksomhet tidligere, gav han Sang-ok en stor (dog begrenset, tatt i betraktning av omstendighetene) kreativ frihet i sitt kommende arbeid. Det koreanske paret lagde omkring 20 filmer i løpet av tiden de ble holdt som fanger i Nord-Korea, og Pulgasari (1985) var den siste og dyreste produksjonen deres. Pulgasari som fikk noe internasjonal oppmerksomhet, ble blant annet vist på en filmfestival i Østerrike. Det sørkoreanske paret klarte herfra å flykte fra nordkoreansk fangenskap gjennom den amerikanske ambassaden i Wien i 1986.
Samtidig som Pulgasari står igjen som et historisk minne av denne dramatiske kidnappingen og parets liv under regimet, er propagandaverket en fiksjonell legemlig-gjøring av Kim Jong-Ils forsøk på å lage kommersiell film med hensikt om å underholde og få anerkjennelse fra vesten.
Filmen finner sted i føydale Korea, rundt 1000 tallet. Den onde og undertrykkende imperialistkonge som styrer landet, har nylig blitt klar over og prøver å stoppe et utviklende bondeopprør som foregår på landsbygda. For å kvele opprøret før det utvikler seg til en ordentlig trussel beordrer imperialistkongen soldatene sine til å samle inn alle jernredskapene som bøndene bruker for å pleie jorda, for å lage våpen til kongens hær. En gammel hardtarbeidende smed på en bygd i fjellheimen blir fengslet for å gjøre motstand mot dette, og sultet i hjel av imperialistsoldatene. Det siste smeden gjør før han dør er å lage en liten risfigur av det Godzilla-liknende mytiske jernspisende monsteret, Pulgasari. Da smedens datter finner sin far død og utsultet, vekker blodet hennes figuren til live. Pulgasari som i begynnelsen ikke er større enn en tommel, spiser mer og mer av jernet imperialistene har stjålet og vokser raskt til en enorm størrelse. Pulgasari blir med i den kommende krigen på bøndenes side og med det enorme monsteret er bondeopprørerne til slutt i stand til å stå opp mot den onde kongen og beseire det undertrykkende regime.
Å si at Pulgasari er en nyskapende propagandafilm er kanskje å ta i litt vel mye. Likevel er det tydeligste i filmen dens inspirasjon fra vestlig filmskapning, mye på grunn av dens store fokus på underholdningsverdi framfor propaganda-budskap. Historien i seg selv er preget av få nyanser og sterkt karikerte arketyper som karakterer. Om en ser bort fra en noe tvetydig slutt, så er budskapet som finnes i filmen, simpelthen at imperialister er undertrykkende og slemme, samt at hardtarbeidende (vugge-kommunistiske) bønder er de snille som må stå opp mot monarkisk undertrykkelse. Det kommunistiske idealet til Nord-Korea er sånn sett de overordnede rammene i historien. Men, til å være produsert under det strengeste og mest fasadefokuserte regimet i hele verden, blir dette budskapet noe overaskende lagt langt i bakgrunnen. I forgrunnen er Pulgasari, det gigantiske, mytiske jernspisende action-monsteret som skal befri de undertrykte heltene i filmen. Produksjonsmessig må Pulgasari ha vært en fenomenal storsatsing for Nord-Korea, for her har man verken spart på eksplosjoner, kostymer, eller produksjonsdesign for å underholde.
Pulgasari er ikke den hardtslående propagandafilmen en kanskje hadde forventet seg ut fra det nordkoreanske diktaturet. (Om det er det en er på jakt etter, er helt sikkert mange andre nordkoreanske produksjoner også tilgjengelig med litt leting) Filmen er en effektiv, action stappet Godzilla film som testamenterer Kim Jong-ils filminteresse. Pulgasari er konkretiseringen av verdens mest isolerte stat som i et kortvarig historisk øyeblikk ønsker å være med på leken til de store kapitalistiske gutta i filmverdenen ved å gjøre slik som de gjør.
Hvor godt filmen har lykkes med det den prøvde på kan så klart diskuteres like mye som dens underholdningsverdi i dag kan. Likevel er det denne enorme innsatsen som har blitt lagt inn i diktaturets intensjon om å bli anerkjent av resten av filmverden som gjør Pulgasari (1985) til et så ufattelig fascinerende stykke propagandafilm.
Pulgasari - Regi: Shin Sang-ok. Manus: Kim Se-Ryun. Produsent: Kim Jong-il. Med: Chang Son Hui, Ham Gi Sop og Jong-uk Ri. Land: Nord-Korea. År: 1985. Spilletid: 1t 35min.
