Taliban har kontroll i Afghanistan og kjører et strengt regime, spesielt for kvinnene, som ikke får lov til å arbeide. Verst er det for familien vi følger, med tre generasjoner kvinner, hvor mennene har dødd i kamp. Moren i familien, som jobber som sykepleier, opplever nederlag da Taliban kutter støtten som ble gitt til sykehuset. Eneste løsning blir å klippe av håret til hennes pre-pubertale datter, som må late som at hun er en gutt for å få en jobb som kan brødfø familien, selv om hun er livredd for å bli drept om hun blir oppdaget.
Filmens temaer går på kjønnsdiskriminering og barnerettigheter, og gir oss et ærlig blikk på hvordan dette var i Afghanistan. Nesten for ærlig. Filmen er fri for overdramatisering og dramaturgisk omrokkering i det den lyser sterkt av historiske sannheter. Osama er den første filmen skutt fullt og holdent i Afghanistan etter Talibans oppstandelse i 1996 og har sterk inspirasjon fra sanne hendelser. Talibans ringvirkninger i samfunnet er harde, og Osama holder ikke tilbake på den emosjonelle oversvømmelsen. Slik som i italiensk neorealisme, ser vi hvordan de harde kårene er for de vanlige borgerne (som selvsagt er spilt av amatører) i de fattige strøkene i Kabul.
En hardbarket realisme sees for hvert eneste bilde i filmen. Nesten for mye. På flere punkt går samtalene for lenge, uten retning, selv om filmen er veldig kort. Den blasse fargekomposisjonen og bruken av innspillingsområder i Afghanistan er særdeles bra, men ikke alle skuespillerne virket bekvemme og, noen ganger, lite troverdig. Til tider er det nydelig deprimerende, og Osamas reise, fra å miste femininiteten til å bli en handlekraftig ung gutt, er realistisk og kompleks.
Jeg satt noen ganger med blandede følelser for filmen, men den deprimerende innspurten reddet det, selv om det kanskje er litt feil å si. Det er synd hvordan ting utvikler seg, men frigjøringen fra typiske manipulasjoner hjalp filmen til å bli så bra som den ble. Den har nesten et dokumentarpreg når den viser brutaliteten i denne fremmede kulturen.
Dette rørende verket ble godt mottatt av kritikerne og var en box office-suksess. Hilary Clinton viste til og med Osama for medlemmer av Senatet i 2004 og det viser at det har en verdi å se denne filmen, ikke bare for det historiske med at den er den første filmen siden oppstarten og fallet til Taliban, men også for hvordan den på svart på hvitt viser livet til kvinnene og det faktum at det er store problemer med kjønnsdiskriminering i dag.
Om du har kommet helt til slutten av anmeldelsen og lurer på om det er en spesiell grunn til at filmen faktisk heter Osama, så lurte jeg litt på det samme. Selv om det er ingen referanser til Osama bin Laden, så vet vi jo hvor sentral Taliban var etter 9/11 og hvor kort tid etter det regissøren begynte med filmen. Har regissør Siddiq Barmak noen intensjoner med å knytte opp navnet på filmen med temaene han presenterer? Med et navn som kun har negative assosiasjoner i dag, slik som det en gang populære navnet Adolf? Det er mulig. Du får ta en titt på filmen og dømme selv.
https://www.youtube.com/watch?v=GRkc6BoDdKM
Osama – Regissert av Siddiq Barmak; skrevet av Siddiq Barmak; med Marina Golbahari.
Spilletid: 1 t. 22 m. Land: Afghanistan. Premiere: 20. mai 2003 (Cannes). Aldersgrense: 11 år.
