Diouana, en senegalesisk kvinne, sliter med å finne seg jobb. Det er en høy arbeidsledighet for kvinner i Dakar, så de lokale kvinnene samler seg et sted der hvite innflytterene håndplukker kvinner til å være tjenere. Diouana får kjapt jobb hos et yngre par til å passe tre barn og hun virker fornøyd i denne jobben. Men alt endrer seg når det unge paret flytter til sør-Frankrike og bestemmer seg for å ta med Diouana for å være den nye hushjelpen der.
Det blir raskt ganske tydelig at Black Girl er ingen «white-guilt» kosefilm ala The Help (Tate Taylor, 2011), som blir problematisk i måten den glosser over slaveri og rasisme. Black Girl henter inspirasjon fra italiensk neorealisme til å gi et ektefølt portrett av en svart kvinnes hverdag som en «moderne» slave i Frankrike, der de hvite franskmennene ikke kommer særlig godt ut. Og det uten at de hvite blir redusert til karikaturer. Man tror på verdenen regissør og forfatter Ousmane Sembene maner fram foran kamera. Gjennom at vi er med Diouana i lange tagninger innenfor de fire veggene som isolerer hun fra omverdenen føler vi på hvor psykologisk trykkende hennes hverdag er. Drømmer om å få se seg rundt i Frankrike blir raskt knust inne i den stadig mer klaustrofobiske leiligheten hun blir holdt slave i og filmen befinner seg etter hvert mer og mer på rommet der sengen hennes er. Sembene bruker mise-en-scène mesterlig også når han stiller livet i leiligheten i kontrast med fortidens og samtidens Dakar og makter å si mye uten å bruke mange linjer med dialog.
Black Girl er en brutal fortelling om marginalisering av mørkhudete kvinner men også en realistisk visualisering av de hvites grådighet (og mer spesifikt Frankrikes behandling av Senegal både da den kom ut i 1966 og før 1960 da Senegal ble uavhengig). I likhet til de fleste av Ousmane Sembenes andre filmer er kolonalisering et tydelig, trykkende tema her, fortalt fra et litt annet utgangspunkt enn det mange er vant til. Afrikansk film er generelt sett for lite sett, noe som er ganske synd da det blir laget film i mesterklasse også her. Sembene har alene lagd flere (den kanoniserte Ceddo (1977), den vanskelig tilgjengelige Camp de Thiaroye (1988) og lett tilgjengelige Mooladé (2004)).
Fordi Black Girl er veldig rett frem og frempå med sitt budskap vil den nok splitte publikum, men som en introduksjon til auteuren Ousmane Sembene og senegalesisk film er den fremragende. Og på ingen måte en voldsom tidssluker da filmen er snaue timen lang.
Black Girl (La noire de...) – Regissert og skrevet av Ousmane Sembene; med Mbissine Thérèse Diop, Anne-Marie Jelinek og Robert Fontaine. Spilletid: 55 m. Land: Senegal. Premiere: 1966 (Senegal).
