Dette er uten tvil den mest oppsiktsvekkende og verste filmen i denne spalten. Dette er en film jeg ikke kan fordra, men likevel den filmen folk flest kommer på når noen spør dem om de kjenner til noen filmer fra Serbia. Man kunne ha valgt en kritikerrost, liten perle som premierte på en europeisk filmfestival, men valget falt uansett på A Serbian Film på grunn av dens kontroversielle natur og populærkulturelle status. Særlig fordi denne filmen er forbudt her i Norge.
A Serbian Film tar for seg Miloš, som etter å ha fullført sin pornokarriere, har slått seg til ro med ei kone og deres seks år gamle sønn. Familien har lav inntekt, som uroer fruen, men en dag blir Miloš tilbudt å returnere til pornobransjen, som kan redde familiens økonomi. Oppdragsgiveren Vukmir, en uavhengig kunstregissør, har sett Miloš’ tidligere arbeid og vil ha hans store ereksjon i sitt nye pornoprosjekt. Miloš takker ja til kunstprosjektet, uten å vite at han har nå signert seg opp til en snuffilm, med nekrofili og barneporno.
Bare beskrivelsen kan vekke vemmelse, og dette spredte over hele verden. I Norge er filmen totalforbudt og ble av VG omtalt som verdens verste film og av Filmpolitiet som verdens jævligste film. I Spania ble lederen for en filmfestival sendt til retten, for distribuering av barneporno, da denne filmen premierte der. Alt dette oppstyret vekket interessen hos meg. Er det virkelig så ille?
Svaret er både ja og nei. Om bildene er grafiske er det ingen tvil om. Om temaene er fryktelige, så er det heller ingen tvil om det. Det er en scene i filmen som er så latterlig over-the-top ekkel at det er første (og sikkert siste) gang jeg bevitner noe så ekstremt i noen form for fiksjon noensinne. Lyssettingen er teknisk vakkert, noe som henger i tråd med at dette skal på utsiden fremstå som et kunstprosjekt av en gal serber. Men det er “cranket” opp til 100 i oversaturering, til det punktet at de lysebrune fargene mister sin realistiske tone og alt virker stilisert. Den har strukket det så langt at det krysser grensen til at det ikke er lenger troverdig. Og det gjelder ikke bare på den stiliserte kinematografien. Jeg hadde det samme problemet med de The Human Centipede. Jeg ser filmen og tenker “Virkelig? Det er et crew som jobber hardt for dette og en regissør med en reel visjon for dette prosjektet!?” Srđan Spasojević, regissøren av A Serbian Film, har uttalt seg om at filmen egentlig handler om hvordan man blir misbrukt av den serbiske regjeringen. At barnepornografien egentlig betyr at man blir voldtatt av myndighetene siden fødsel. Dette får meg bare til å le. Dette er et fåfengt forsøk på å gjøre filmen dypere enn det den er. Det virker som om Srđan Spasojević bare har sett Pasolinis Salò eller Sodomas 120 dager, prøvd å kopiere opp budskapet, og feilet. Salò eller Sodomas 120 dager er, for de som ikke har sett den, et mye mer reflekterende og kritikerrost kunstverk, som ikke bare er forferdelig å se på, men taler på et helt annet plan enn A Serbian Film. Dette serbiske makkverket er platt og overfladisk, og jeg irriterer meg over regissørens pinlige måte å få dette til å fremstå som et kunstnerisk mesterverk. Hvis hensikten er at vi skal, sammen med karakterene, føle på den samme smerten, hvorfor føles den så overfladisk og falsk? Sammenlign med Gaspar Noés kritikerroste Irréversible og dens voldtektscene, en scene jeg føler er mye mer smertefull enn sex-scenene i A Serbian Film. Gaspar Noé bruker en talentfull skuespillerinne (Monica Bellucci), han filmer det i en rød korridor, fordi han vet om fargeteori. Han vet også hvor han skal plassere kamera, så det føles ut som vi også ligger nede, med en håndlengde fra henne, uten noen måte å hjelpe henne. Han vet at effekten blir større uten noe form for klipping. Han kan skape virkningsfylt film. Det kan ikke Srđan Spasojević!
Men hva er egentlig vitsen med å inkludere A Serbian Film i “Jorden rundt på 80 filmer”? Uansett hva man føler for filmen, har den et kraftig stempel i kontroversiell filmhistorie. Det at den gikk så langt med å bli totalforbudt i landet. Mange skyr filmen unna på grunn av beskrivelsen og velger å ikke se den. Jeg klandrer dem ikke for det, men det er derfor filmen er på denne lista. Jeg legger det opp til seeren for å se den og bedømme om dette er kunst eller ikke. Ut i fra mitt synspunkt er dette bare dritt, men jeg er veldig glad i å diskutere filmen og hvor den ligger i historien av kontroversielle, voldelige filmer.
A Serbian Film (Sprski film) – Regissert av Srđan Spasojević; skrevet av Aleksandar Radivojević, Srđan Dragojević, Marija Stanošević; med Srđan Todorović, Sergej Trifunović. Spilletid: 1 t. 44 m. Land: Serbia. Premiere: Norge: (Ingen) Serbia: 11. juni 2010
